Utenriks

FN-rapport med krass kritikk av partene i Jemen

Milliarder av kroner som var øremerket matvarehjelp, lønninger og offentlige tjeneste i Jemen, blir i stedet brukt på krigføring, ifølge en FN-rapport.

[object Object]

Midtøsten — Houthi-opprørerne som har makten i hovedstaden Sana anklages for å ha tappet statsbudsjettet for 15 milliarder kroner for å bruke pengene på krigføring.

Jemens internasjonalt anerkjente regjering anklages samtidig for omfattende korrupsjon, går det fram av den hemmeligstemplede FN-rapporten, som nyhetsbyråene AP og DPA har fått tilgang til.

Ved ett tilfelle sluset Jemens sentralbank, som kontrolleres av regjeringen, 3,7 milliarder kroner til private selskap. Pengene var gitt av Saudi-Arabia og øremerket matvarehjelp.

Både houthiene og regjeringen, som har base i Aden, bidrar dermed til å forsterke befolkningens lidelser, konkluderer FN-ekspertene.

FN-rapporten slår videre fast at det foreligger stadig flere beviser «som tyder på at enkeltpersoner eller institusjoner» i Iran bidrar med «betydelige mengder våpen og deler til houthiene», men uten å gå ytterligere i detalj på dette.

Langvarig krig

Houthi-bevegelsen tok kontroll over Jemens hovedstad Sana høsten 2014, etter flere år med kaotiske tilstander i landet.

Noen måneder senere gikk Saudi-Arabia til krig mot dem, sammen med De forente arabiske emirater og flere andre land i regionen.

Saudi-Arabia har med støtte fra vestlige land som USA og Storbritannia siden gjennomført over 22.000 flyangrep og lagt store deler av Jemens infrastruktur i grus.

De forente arabiske emirater har samtidig hatt soldater på bakken og støtter separatister som har erklært selvstyre i sør.

Mange ofre

Over 112.000 mennesker er ifølge Armed Conflict Location & Event Data Project (Acled) trolig drept i løpet av krigen, som snart har pågått i seks år.

Millioner er drevet på flukt og landet er på randen av en sultkatastrofe. FN betegner Jemen som vår tids verste humanitære krise.

FN-ekspertene anklaget i fjor høst også houthiene og regjeringsstyrkene for vilkårlige drap, seksuelle overgrep, tortur og rekruttering av barnesoldater.

Ekspertene ba da Den internasjonale straffedomstolen (ICC) innlede etterforskning.

Terrorlistet

Noe av det siste president Donald Trump gjorde før han forlot Det hvite hus, var å sette Houthi-bevegelsen på USAs terrorliste. Det skjedde til protester fra FN og land som Norge.

– Beslutningen ventes å få alvorlige humanitære og politiske etterdønninger, sa FNs talsmann Stephane Dujarric.

– Norge er dypt bekymret for at USAs beslutning om å terrorliste Ansar Allah (houthiene) vil forverre den humanitære situasjonen i Jemen, som i utgangspunktet er svært kritisk, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Opphevet sanksjoner

Hjelpeorganisasjoner som Flyktninghjelpen, Redd Barna, Oxfam og Leger Uten Grenser protesterte også og viste til at sanksjonene ville true livsviktige leveranser av nødhjelp til landet.

50 amerikanske organisasjoner ba i et brev president Joe Biden om å omgjøre terrorstemplingen, og samme dag som Biden ble innsatt ba Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland ham om det samme.

Mandag denne uka lyttet Biden til advarslene og opphevet noen av sanksjonene, men i første omgang bare fram til 26. februar og uten å ta stilling til selve terrorlistingen.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Utenriks