Utenforskap skaper ekstremisme

Det er ikke fattigdom, men følelsen av å bli diskriminert som leder ­muslimske andre- og tredjegenerasjons innvandrere til ekstremisme. Det viser et stort internasjonalt ­forskningsprosjekt.

En tildekket, ­omkommet person etter ­terrorangrepet mot konsert­lokalet Bataclan i Paris, 2016. Slik ekstremisme kan fore­bygges ved at samfunnet ­slutter å umenneskeliggjøre store ­grupper, mener Milan ­Obaidi, forsker ved Universitetet i ­Uppsala.
Publisert Sist oppdatert

– Du heter Muhammed. Bestevennen din er Lars. Dere går i samme barnehage, barne- og ungdomsskole og ­videregående. Dere er begge intelligente og fullfører studiene på samme tid, med gode karakterer. ­Etter seks ­måneder får Lars jobb. Du er frem­deles arbeidsløs. Etter hvert tenker du at hovedforskjellen er at du er muslim, Lars er ikke, ­forteller Milan Obaidi, forsker ved Universitetet i Uppsala, Sverige.

Ifølge den danske ­forskeren er lignelsen et eksempel på ­såkalt «subjektiv deprivering» – ­følelsen av ikke å få det du har rett på, som forskerne har funnet blant mange muslimske ­ungdommer. Blant annet har forskere i Frankrike påvist at personer med ­muslimsk-klingende navn blir innkalt til færre jobbintervjuer enn majoritetsungdom, og blir også ansatt i langt mindre grad.

– Vi har funnet at dette er ­viktigere for radikalisering enn materielle faktorer, sier Obaidi.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP