Utenforskap skaper ekstremisme
Det er ikke fattigdom, men følelsen av å bli diskriminert som leder muslimske andre- og tredjegenerasjons innvandrere til ekstremisme. Det viser et stort internasjonalt forskningsprosjekt.
En tildekket, omkommet person etter terrorangrepet mot konsertlokalet Bataclan i Paris, 2016. Slik ekstremisme kan forebygges ved at samfunnet slutter å umenneskeliggjøre store grupper, mener Milan Obaidi, forsker ved Universitetet i Uppsala.
Jerome Delay
– Du heter Muhammed. Bestevennen din er Lars. Dere går i samme barnehage, barne- og ungdomsskole og videregående. Dere er begge intelligente og fullfører studiene på samme tid, med gode karakterer. Etter seks måneder får Lars jobb. Du er fremdeles arbeidsløs. Etter hvert tenker du at hovedforskjellen er at du er muslim, Lars er ikke, forteller Milan Obaidi, forsker ved Universitetet i Uppsala, Sverige.
Ifølge den danske forskeren er lignelsen et eksempel på såkalt «subjektiv deprivering» – følelsen av ikke å få det du har rett på, som forskerne har funnet blant mange muslimske ungdommer. Blant annet har forskere i Frankrike påvist at personer med muslimsk-klingende navn blir innkalt til færre jobbintervjuer enn majoritetsungdom, og blir også ansatt i langt mindre grad.
– Vi har funnet at dette er viktigere for radikalisering enn materielle faktorer, sier Obaidi.
Bestill abonnement her
KJØP
