Ut av den store trengsel

Rundt 200 millioner mennesker forfølges visstnok for sin tro, enten det handler om å ikke få praktisere sin tro, ikke få jobb eller ikke bygge kirke – eller å bli truet, torturert, drept. Rundt 43 millioner mennesker er på flukt – fra krig, fattigdom, sult, undertrykkelse, vold. Et flertall av denne verdens mennesker er ofre for økonomisk urettferdighet som gjør livet vanskelig, og for mange umulig.

Ut av den store trengsel. Det er så vanskelig å forholde seg til alle disse trengslene, som ofte skjer et annet sted enn der vi selv befinner oss. Og så er det sånne dimensjoner over dem at de blir enda mer uvirkelige. Vi blir maktesløse. Og likegyldige?

Vi kan ikke fjerne alle trengsler, det kan bare Gud. Men vi kan alle gjøre noe. Hvis vi tror at Gud har skapt alt, og elsker alle mennesker og hele sitt skaperverk; hvis vi tror at Jesus har sagt at det største bud er å elske Gud og vår neste som oss selv – da må vi gjøre noe. Vi kan be, støtte opp om organisasjoner som arbeider for trosfrihet eller en mer rettferdig verden, sende mailer og brev, vise hva vi mener er viktig med vår politiske stemmegiving, være besøksvenn for en flyktningfamilie eller i fengsel.