Unge menn er nå i fare for å bli radikalisert. Les hvorfor
KORONA: PST varsler at flere kan bli radikalisert under pandemien. Svaret er inkludering, mener ressurssenter – det forebygger utenforskap og radikalisme.
4. februar: En 16-åring, opprinnelig fra Syria, blir pågrepet og siktet for terror. Han skal ha vært i «ferd med å tilvirke giftblandinger, med terrorhensikt», ifølge NTB.
8. februar: Den nasjonale trusselvurderingen for 2021 blir lagt fram av PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Ifølge rapporten kan restriksjoner og nedstengning av samfunn, radikalisere mennesker.
Motstand mot koronatiltak
Koronatiltakene i seg selv fører ikke til radikalisering, ifølge seniorforsker Truls Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Motstand mot tiltakene kan imidlertid føre til at folk ser mot radikale ideologier og konspirasjonsteorier. Han tror at pandemien øker faren for høyreekstremisme mer enn islamistisk ekstremisme.
– Digitale plattformer er blitt viktigere for radikalisering. De fører til at kommunikasjonen skjer raskere. Internett blir som et ekkokammer hvor man ikke får andre motstemmer, sier Tønnessen.
Mer tid på nettsteder med hat
En av institusjonene som arbeider med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).
Når radikale krefter opererer på internett, blant annet i sosiale medier, er det ikke minst for å rekruttere, hevder Ivar Mølmen og Lars Lyster, spesialrådgivere ved RVST Øst. Sosial isolasjon i pandemien gjør at flere bruker tid på nettet hvor hatretorikk og budskap som forherliger vold, er utbredt.
– Før måtte man til en «dårlig side av byen» for å finne de radikale budskapene og ideologiene. Nå kan det å være 12–13 år og ha tilgang til en pc være tilstrekkelig, sier Mølmen.
Unge menn mest utsatt
Spesialrådgiverne forteller at gruppen av dem som blir radikalisert er relativt sammensatt. Unge menn er mest utsatt. Gutter i 15- og 16-årsalderen blir i økende grad tiltrukket av ekstreme miljøer.
– Menn har i mindre grad et sosialt nettverk hvor de kan drøfte og lufte utfordringer. Mye av propagandaen kan ofte oppleves som mannsdominert, sier Lyster.
Han viser til at makt, kontroll og hevn antageligvis er faktorer som gir mer gjenklang hos menn.
Et ekstra blikk
Smitteverntiltak og økt grad av isolasjon har bidratt til at flere er sårbare i pandemien, peker Mølmen og Lyster på. Opplevelse av mening og tilhørighet er svekket. Dette gjør at flere ser til retorikk og ideologier som gir enkle svar på vanskelige spørsmål.
De viser til at mange av dem som blir radikalisert føler at de har lite å miste. De søker andre fellesskap og det å være en del av noe de opplever er større enn seg selv.
– Hvordan kan man hindre radikalisering som skjer under pandemien?
– Her har alle et ansvar. Vi må ha et ekstra blikk på dem som faller utenfor. Til tross for at samfunnet nå i stor er grad lukket og låst, kan vi ikke kaste bort nøkkelen, sier Lars Lyster, som er utdannet psykolog.
Han understreker at inkludering, fellesskap og det å tenke på andre enn bare seg selv forebygger radikalisering og utenforskap.
– Gjennom å tilby barn og unge trygge oppvekstvilkår og mulighet til å delta i meningsdannende aktiviteter, kan radikalisering reduseres. Jobb og utdanning kan skape positiv endring og følelse av å være en del av samfunnet, sier Lyster.
Han viser til at dette kan føre til at opplevelsen av ensomhet og behovet for å søke mot ekstreme grupper, reduseres.
Til tross for at samfunnet nå i stor grad er lukket og låst, kan vi ikke kaste bort nøkkelen. Å tenke utover seg selv forebygger radikalisering og utenforskap
Spesialrådgiver Lars Lyster ved RVST Øst
