'UDs korrupsjonskrav motarbeider målet'

20 bistandsorganisasjoner ber UD endre korrupsjonsreglene. Korrupsjonsjeger mener de norske reglene straffer de flinke hardest, og etterlyser debatt.

– Dette brevet er svært betimelig. Myndighetene må gjøre mer som bidrar til å forebygge korrupsjon enn å håndheve nulltoleranse ved å kreve at hver krone betales tilbake, sier Helge Kvamme, korrupsjonsjeger i revisjonsselskapet Pricewaterhouse Coopers.
Publisert Sist oppdatert

Målet om null toleranse for korrupsjon har fått Utenriksdepartementet (UD) til å straffe mistanker og misligheter så strengt at 20 sivilsamfunnsorganisasjoner i et brev skriver at reglene virker mot sin hensikt. De ber statsrådene Espen Barth Eide (Ap) og Heikki Holmås (SV) endre regelverket slik at det fremmer åpenhet, varsling og forebygging. De viser til at forgjenger Erik Solheim (SV) i fjor høst sa at han var overbevist om at åpenhet om pengemisbruk er «vårt beste våpen i kampen mot korrupsjon».

– Dette brevet er svært betimelig. Myndighetene må gjøre mer som bidrar til å forebygge korrupsjon enn å håndheve nulltoleranse ved å kreve at hver krone betales tilbake, sier Helge Kvamme, korrupsjonsjeger i revisjonsselskapet Pricewaterhouse Coopers.

'Urimelig'. Bistandstorgets antikorrupsjonsgruppe påpeker i brevet at reglene kan få organisasjoner til å la være å varsle om kritikkverdige forhold, fordi små og store saker straffes like hardt og man risikerer at prosjektet går helt i stå i flere måneder. Hvis noen mistenker at en utro tjener har underslått tusen kroner fra kassa og dette blir meldt videre til UD, kan hele støtten til prosjektet bli stoppet mens saken undersøkes.

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS