Trompetisten som blåser i alt som ikke gir glede

Det var den dagen han skled i hagen og brakk beinet. Ulykken gjorde Ole Edvard Antonsen sjeleglad for en huskeliste han hadde laget seg noen år i forveien.

En trompetist må tåle melkesyre i leppene, slik en skøyteløper må tåle melkesyre i lårene.­ Hvis syra ødelegger teknikken, blir resultatet dårlig. Bildet er fra en julekonsert i Oslo ­Konserthus i 2004
En trompetist må tåle melkesyre i leppene, slik en skøyteløper må tåle melkesyre i lårene.­ Hvis syra ødelegger teknikken, blir resultatet dårlig. Bildet er fra en julekonsert i Oslo ­Konserthus i 2004
En gåtur over en liten snøflekk i hagen endte dramatisk for Ole ­Edvard Antonsen. Så dramatisk at det var nære på at han mistet ­evnen til å gå.
En gåtur over en liten snøflekk i hagen endte dramatisk for Ole ­Edvard Antonsen. Så dramatisk at det var nære på at han mistet ­evnen til å gå.
Som instrumentalist har jeg ofte en fordel, ettersom musikken snakker direkte til sjelen, mens tekster må gå omveien via intellektet, sier Ole Edvard Antonsen.
Som instrumentalist har jeg ofte en fordel, ettersom musikken snakker direkte til sjelen, mens tekster må gå omveien via intellektet, sier Ole Edvard Antonsen.
Lars Gilberg journalist
Publisert Sist oppdatert

12. april 2015: Det er søndag morgen. Vårsola skinner og Ole Edvard har mest lyst til å løpe eller sykle en tur. Men samboeren er bortreist og han har ansvaret for barna. Derfor må han være hjemme.

Han tar på seg joggesko og skrår over plenen i hagen for å komme seg til øvingshuset sitt. Med trompetkassen på ryggen krysser han en liten snøflekk som ligger igjen etter vinteren.

Da skjer det. Høyrebeinet sklir. Han ramler forover og får all vekten på beinet som sklir unna igjen. Foten kommer i en rar posisjon og han kjenner at leggen og ankelen knekker tvert av.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

nyheter