Synet på dåpen endres
Snart er det å døpe barna sine ikke lenger «det normale». – Det tvinger kirken til å formulere en teologi om udøpte barn, mener dåpsforsker.
Mens 81 prosent av norske barn ble døpt i 2001, er andelen i dag 53,6 prosent. – I dagens dåpsliturgi legger man derfor mer vekt på at Gud har skaperomsorg for alle, sier Kristin Graff Kallevåg.
Erlend Berge
Den viktigste årsaken til at folk døper barna sine, er at det er det som er «normalt». En personlig, kristen tro kommer langt ned på listen over årsaker til å døpe, ifølge undersøkelser fra KIFO. Derfor er det så sårbart når andelen døpte i Norge nærmer seg 50 prosent. I dag døpes 53,6 prosent av norske barn, og tendensen er synkende. Snart er ikke dåp lenger det mest normale.
– De som døper barna sine på grunn av sosiale konvensjoner utgjør en stor andel av dem som nå faller fra i dåpsstatistikken. Kirken og kirkelige ritualer fremstår som en spesialinteresse, og spørsmålet om dåp melder seg ikke på samme måte som tidligere. Men dermed øker faktisk også andelen som døper på grunn av personlig overbevisning, sier professor emeritus ved Det teologiske fakultet, Trond Skard Dokka.
Førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet, Kristin Graff Kallevåg, mener tradisjon handler om noe mer enn skikk og bruk.
Bestill abonnement her
KJØP
