Symbolbæreren
Ragnhild Jepsen beskriver seg som kulturåpen. Hun vil binde sammen ulike tradisjoner i kirken.
– I Nidarosdomen har jeg fått muligheten til å utforske et trossuttrykk som binder sammen. Vi må være djerve i jakten på et felles språk, og kanskje ikke være redde for å være litt høytidelige. Hverdagsspråket og bønnespråket trenger ikke være det samme.
Signe Fuglesteg Luksengard
På en 1. juledagsgudstjeneste Ragnhild Jepsen holdt som nyutdannet prest, kom det syv personer.
– Det var utrolig tungt å stå i. Da måtte jeg løfte blikket og tenke på den verdensvide kirken. De syv personene i Rena kirke denne juledagen var en del av en verdensvid gudstjenestefeiring, forteller hun.
På Rena ble Jepsen opptatt av at kirken skulle være folkelig.
