Svensk påtalemyndighet tror Stig Engström sto bak drapet på Olof Palme
Det er 34 år siden den svenske statsministeren ble drept.

Engström har vært i etterforskernes søkelys lenge, og omtales gjerne som Skandiamannen.
Det opplyser Palme-gruppens leder, sjefaktor Krister Petersson.
Engström døde i 2000.
Rundt 90.000 personer har vært omfattet av etterforskningen. Drøyt 10.000 personer er blitt avhørt gjennom årenes løp. 134 personer har gjennom etterforskningens gang sagt at de sto bak drapet. Blant dem tilsto 29 direkte overfor politiet.
I juli 1989 ble Christer Pettersson dømt for drapet, men i en høyere rettsinstans senere samme år ble han frikjent.
Palme-gruppen omtaler etterforskningen som den største i Sverige og sammenligner den med JFK-saken i USA og Lockerbie-saken i Storbritannia.
Daværende statsminister Olof Palme ble skutt og drept i Stockholm 28. februar 1986.
Politiet kan ikke koble noe våpen med kuler på åstedet
Svenske etterforskere har ikke greid å koble noe våpen til de to kulene som ble funnet på åstedet der Olof Palme ble drept.
Under pressekonferansen onsdag opplyste Palme-gruppen at det har gått så lang tid at våpenet som ble brukt vil kunne sette andre spor i dag enn det gjorde i 1986.
De vet heller ikke hvor våpenet har vært og hvordan det er blitt brukt i årene etter at Palme ble drept.
Politiet har prøveskutt i alt 788 våpen.
– Et av de første vitnene
Engström har tidligere blitt omtalt som et av de første vitnene på åstedet.
På drapskvelden 28. februar 1986 stemplet han ut fra jobben klokka 23.19. To minutter senere ble Palme skutt og drept rett rundt hjørnet.
Engström meldte seg til politiet som vitne dagen etter drapet. Over tid endret imidlertid vitnemålet hans seg, og det har inneholdt flere uklarheter.
Våpenkyndig
I 2018 konkluderte det svenske tidsskriftet Filter etter tolv års etterforskning med at det var Engström som sto bak drapet.
Frilansjournalisten Thomas Pettersson avdekket i artikkelen at Engström vanket i miljøer der hatet mot Olof Palme var sterkt og at han var våpenkyndig og hadde bakgrunn som konkurranseskytter med pistol.
Gjennom en nær venn og nabo hadde Skandiamannen også tilgang til en rekke våpen, blant dem flere revolvere av samme kaliber som det Palme ble drept med, samt ammunisjon til disse, ifølge avsløringen.
Petterson orienterte alt våren 2017 svensk politi om sine funn og den såkalte Palmegruppen fattet raskt interesse. Han ga i 2018 også ut bok basert på avsløringen.
– Tragisk vending
Expressen har tidligere skrevet at etterforskerne alt i 1986 interesse for Engström, etter tips fra sikkerhetssjefen i Skandia. Han mente mannen hadde oppført seg mistenkelig i tiden rundt drapet.
Skandiamannen ble imidlertid sjekket ut av saken, til tross for at han beviselig befant seg på åstedet og at signalementet hans i stor grad stemte overens med andre vitners beskrivelse av drapsmannen.
Etterforskernes interesse for Stig Engström, som antas å ha drept Olof Palme, døde ut allerede i 1987, opplyser Palmegruppen.
Under pressekonferansen onsdag viser Krister Petersson til et såkalt promemoria fra 1987, der Engström avskrives fra etterforskningen, noe Petersson mener er «oppsiktsvekkende».
Der konkluderes det med at mannen som ett av øyenvitnene så på åstedet, etter all sannsynlighet ikke var Engström, men en som lignet på ham.
Palmegruppen uttrykker forundring over hvordan politiet kunne komme fram til konklusjonene i notatet som ble laget året etter drapet.
I 2018 snakket Aftonbladet med Engströms tidligere kone, som fortalte at livet hans tok en tragisk vending etter Palme-drapet.
Ifølge henne drakk han mye, slet med dårlig selvbilde og ble førtidspensjonert fra Skandia. Han planla deretter å starte sitt eget reklamebyrå, men dette ble det aldri noe av.
I 1999 ble paret skilt, og året etter tok han ifølge ekskona livet sitt.
Saken oppdateres.