Stort, større, størst

Dette er større: Å stå opp en tidlig sommermorgen og vite hvem man kan takke for sola og duggen og gresset og vannet og lyset og livet denne nye dagen: «Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!» Jubelen i hjertet og gleden i kroppen blir enda større når man ikke bare tar imot dagen som en anonym gave, men også kan omfavne Giveren og rette sin takk mot Ham. «Du er min Gud, jeg takker deg; min Gud, jeg lovsynger deg. Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn!» Takke for dagen og takke Gud som gav den, legge seg på rygg i vannet og vite seg båret av Ham som bærer alt, plire mot lyset og vite seg sett av Ham som ser.
Dette er størst: Å stå opp en tidlig sommermorgen og vite at en gang, når livets siste natt er omme, skal du stå opp til den dag som aldri dør, gå ut i hagen og strekke deg, rusle i duggvått gress ned mot livets elv, kaste deg uti, legge deg på rygg og plire mot lyset og merke at du likevel lever! «Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.» Slik Jesus en morgen steg ut av graven og satte sine føtter på gresset i hagen, skal også du en dag gå ut i lyset. Stå i sommersola, kjenne jubel i hjertet, glede i kroppen, ikke ønske noe annet enn å få være til, nyte den evige dagen og livet.

Salme 118,23-29