‘Snakkes på Face’

De kvaliteter som kjennetegner et varig og godt samliv er ikke de samme kvalitetene som etterspørres i samfunnet i dag. Tålmodighet, det ubehagelige og direkte kommunikasjon er i vår tid byttet ut med det motsatte.

En virtuell tid. Vi lever i en tid da det bli mer og mer vanlig å trykke på en tast og forvente en reaksjon, et svar eller handling umiddelbart. Våre barn er snart mer vant til virtuelle relasjoner enn ansikt til ansikts-kommunikasjon. «Face to face» er byttet ut med «space», dermed slipper man ubehaget med nærhet og alt det andre som følger med det å være menneske. Vond lukt, svingende humør, rødmende ansikt eller stress blir borte når all kommunikasjon går via Facebook, Skype eller andre sosiale medier. Kroppsspråk og annen viktig og vital hudkontakt blir fjernet fra kommunikasjonen, overfladiske smilefjes overtar. Fasttelefon og stasjonær PC som før bandt en til fellesskap i et hjem, er byttet ut med mobile telefoner med innebygde PC-er, der hver enkelt er alene med alle verdens valgmuligheter.

To virkeligheter. Den oppvoksende generasjon er så vant med nettkommunikasjon at det å begynne å kommunisere på gammelmåten som voksen, nesten synes som en utopi. Hvorfor skal en gå bort fra noe som har fungert så godt så lenge og som nesten ikke gir ubehag? Eller er mennesket så fleksibelt og tilpasningsdyktig at det klarer å leve to liv parallelt, et via nettet og skjermen, og ett ansikt til ansikt med alle de følelsene, tankene og uenighetene det innebærer? Utfordringen blir å håndtere forskjellen i det spennende, befriende og kjappe på skjermen, mot alt det som ikke er så spennende i det virkelige liv.