Slitesterk med sjel og slang

Halve Norge har lært å spille gitar til Lillebjørns gitarbok. Enda flere har nynnet til «Tanta til Beate», «Alle duene» og «Barn av regnbuen». I sommer opptrådte den folkekjære visesangeren på Øyafestivalen, til flere seksere på anmelderterningene. Han fylte også Rockefeller og var på en utsolgt gjenforeningsturné med Gitarkameratene.

Autentisk. Selv om han fyllte 60 rett før jul, ser han ikke ut til å gå ut på dato. Kanskje fordi han på sin karakteristiske lune, nesten blyge stil, er like autentisk som han er akustisk. Ifølge Jan Erik Volds forord til den ferske CD-boksen Stilleste gutt på sovesal 1, med samtlige ti album han har gitt ut, hører Lillebjørn Nilsen til de trubadurer som ikke dikter opp seg selv når det gjelder bakgrunn og oppvekst.

Så autentisk er debut-LP-en Tilbake fra 1971, at coveret prydes av et portrettbilde av Lillebjørns far Bjarne Nilsen. En av strofene fra visa «Stilleste gutt på sovesal 1» (fra Oslo 3, 1979): «Så stod vi der og stamma, mens vi tok farvel med mamma», er kreditert moren Borghild Nilsen.