Slitesterk med sjel og slang

Halve Norge har lært å spille gitar til Lillebjørns gitarbok. Enda flere har nynnet til «Tanta til Beate», «Alle duene» og «Barn av regnbuen». I sommer opptrådte den folkekjære visesangeren på Øyafestivalen, til flere seksere på anmelderterningene. Han fylte også Rockefeller og var på en utsolgt gjenforeningsturné med Gitarkameratene.

Autentisk. Dagens 60-årsjubilant ser ikke ut til å gå ut på dato. Kanskje fordi han på sin karakteristiske lune, nesten blyge stil, er like autentisk som han er akustisk. Ifølge Jan Erik Volds forord til den ferske CD-boksen Stilleste gutt på sovesal 1, med samtlige ti album han har gitt ut, hører Lillebjørn Nilsen til de trubadurer som ikke dikter opp seg selv når det gjelder bakgrunn og oppvekst.

Priset. I 2004 fikk han Oslo kommunes kulturpris, med begrunnelsen at han er den visekunstneren som mer enn noen andre har bidratt til Oslos kultur – dens selvforståelse, identitet og stolthet som storby – i den grad at enkelte uttrykk fra hans tekster har gått inn som alminnelige uttrykk i vårt språk.