Slippe å leve for seg selv

For etter å ha studert mange i min egen generasjon litt over tid, og gjennom egne barn fått kontakt med noe av det som rører seg i dagens ungdomsverden, ser jeg fruktene av det livet hvor man stort sett er opptatt av seg selv. Folk som for det meste lever av å konsumere, uttrykker ofte, i alle fall etter en tid, at livet må da være noe mer. Så for meg har forkynnelsen av kallet til tjeneste blitt en positiv greie: Du skal få slippe å bare leve for deg selv, og bli tom og fattig. Skaperens gode hensikt med livet ditt er at du skal få leve for andre, og bli rik og glad! «Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og stod opp for dem.» Utenom gleden ved å være et Guds barn, tror jeg ikke det finnes noe større tilfredshet i livet enn å være på den plassen som Gud har bare for meg. «Gud har ein plan med ditt liv, ein plass berre du no kan fylla...», sang vi ofte for noen år siden. Derfor blir det så viktig både for en selv og for menigheten en tilhører at en fungerer med den utrustning og de evner en har akkurat på den plassen. Hvor er min plass, og hva har Gud kalt meg til? Jeg tror man finner svaret hvis man alene, eller sammen med andre som kjenner en godt, svarer på følgende spørsmål: Hva er det jeg brenner for, elsker å gjøre, drømmer om? Hva er de nådegavene Gud har utrustet meg med? Hva er det med min personlighet og mine evner som er særlig egnet i tjenesten? I hvilken grad kan mine gode og vonde erfaringer i livet være en ressurs i arbeidet for andre?
(Denne ukas «Ettertanke» er blitt til etter en idé av pastor Rich Warren i Saddleback Church i California. I sin siste bok «The Purpose Driven Life» (Zondervan) skriver han om Guds fem hensikter med våre liv.)

2 Kor 5,15