Skikkelig forelsket

Det har jeg lært av Arnold Børuds barnesang. Og her er det ellevte bud: Du skal ikke se ned på små barnesanger og -regler, for de er ofte bærere av store sannheter. Her er for eksempel veien til det gode, evige liv: «Om jeg er liten eller stor, så er det best for meg på jord å høre Jesus til og gå den vei han vil, det er det som gjør meg lykkelig.»

Men tilbake til Gud som ikke kan holde øynene fra meg. Jeg er ganske sikker på at Børud hadde lest Davids salme 139 før han skrev den sangen. «Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.»

På denne dagen i 2002, 15. juni, stod jeg brud. Og det slår meg jo nå at det er visse likhetstrekk mellom Gud i dagens bibeltekst og en skikkelig forelsket brudgom. Det handler om han som er «så glad i deg at han ikke kan holde øynene fra deg.» Det er dette kjærlighetsfulle blikket som følger oss dag og natt, enten vi farer opp til himmelen eller rer leie i dødsriket.