Sett deg i sanda

Ta deg en tur dit, og ta deg god tid. Sett deg ned, midt på stranda eller midt i sandhaugen og fyll hendene med sand. Enda så lite av sanda du får plass til i dine små eller store hender, er det umulig å vite hvor mange sandkorn du har fått opp. Er været godt og sanda tørr, kan du nå la den renne langsomt mellom fingrene. Er det vått og ruskevær, så prøv allikevel. Ta sand i hendene, slipp den forsiktig ut.

Til slutt har du bare litt sand igjen. Enda det er lite av den, er det fortsatt mange korn. Forsøk å feste blikket på ett av dem. Det sandkornet er deg, ett av milliarder korn på stranda slik du er ett av de seks milliarder åttehundreogtrettito millioner sjuhundreogsyttisju tusen firehundreognittiseks mennesker vi i følge Statistisk sentralbyrå var i det øyeblikk dette ble skrevet, og som bare i løpet av den tida det tok å skrive det, økte med mer enn to hundre mennesker til.

Ser du fortsatt sandkornet ditt? Gud ser deg. Det har han alltid gjort og det vil han alltid gjøre. Fra du ble unnfanget i mors liv, til du leker på de nyskapte strendene i hans evige rike. «Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.»