Ser du meg?

Mange kristne ungdomsledere følger ungdom over tid. Det gir en unik inniskt i ungdommenes liv, sier forsker på ungdomstro.

– Hvis ungdomslederne rydder tid og rom, hvis de tør å si at de ønsker å snakke, og tør å «bare være» uten alltid å ha en konkret jobb som skal gjøres, opplever de fleste at de får til en god samtale, skriver forsker på ungdomstro, Astrid Sandsmark.
Publisert Sist oppdatert

Er kristent ungdomsarbeid et godt sted å dele liv? Et sted der de unge blir sett, utfordret, bekreftet og fulgt opp igjennom gode og vonde dager. Et sted de kan komme og få luftet utfordringer de står i, bli heiet på og gått sammen med deler av veien?

Astrid Sandsmark er Universitetslektor i ungdomsdiakoni/ungdomsteologi ved Det teologiske menighetsfakultetet og spaltist på Tro24.no.

En del av min jobb som lærer ved MF er å lese oppgaver som studentene skriver i forbindelse med sin praksis som ungdomsledere. Jeg har nå akkurat lest refleksjonsnotat studentene har skrevet etter at de har prøvd seg som sjelesørgere.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP