Jeg lever i sølibat fordi ingen vil ha meg

Jeg heter Martin. Er 23 år. 169 cm på strømpelesten, og dermed når jeg ikke opp til datingmarkedet, har jeg skjønt. 180 cm er visstnok den nedre høydegrensa for kvinner flest. Uansett om jeg har aldri så mange gode kvaliteter, så passerer jeg ikke en gang første screening.

Kanskje kunne jeg kompensert med å bli rik, men skole har aldri vært min greie. Jeg er ikke smart nok. Jeg droppa ut av studier, fant meg aldri til rette i byen. Nå har jeg flytta hjemover til der jeg er fra, og for hver dag blir det tydeligere hvor håpløst dette prosjektet er. Kjernefamilie, familieleir, påskeferie på fjellet med familien- og hele det livet der, liksom.

Hvem f**n vil ha meg?

Jeg skulle ønske det ikke var sånn, men på et vis kan jeg kjenne meg litt igjen i incels.

Martin

Hei Martin,

Jeg ble trist av å lese teksten din. Det virker som du er veldig prega av negative tanker om deg selv. Og når man har det sånn, fremstår ofte både omgivelsene og fremtiden som ganske mørk. Kanskje mørkere enn ting reelt sett er. Men for deg er det uansett sånn du opplever det nå.

Det høres ut som om du har det ensomt, og kjenner på mye savn og skuffelser. Og en hel del sinne. Både mot deg selv og mot de du føler deg avvist av. Det er forståelig. Som du selv nevner, er du slett ikke alene om å ha det sånn. For noen blir det en form for gruppetilhørighet å være en «incel», men det hjelper deg neppe til å nå det egentlige fellesskapet du savner; det å ha en livspartner.

Å leve i ufrivillig sølibat

Du er slett ikke alene om å streve med det du beskriver, og du trekker selv en parallell til incel-miljøet. Incel er en forkortelse for «involuntary celibate», og har utviklet seg til en subkultur på internett bestående av folk, i hovedsak menn, som anser seg ute av stand til å finne en partner, til tross for at de ønsker det.

Kulturen er assosiert med mye aggresjon, både mot kvinner som ikke gir dem det de ønsker seg (sex, romantisk forhold, å få barn) og menn som får det de ønsker seg (såkalte «alfa-menn» eller «chads», definert som høy, pen og veltrent; et utseende som visstnok gir dem ubegrenset tilgang på kvinner).

Sinnet rettes imidlertid ikke bare utover. Den generelle voldsforherligelsen kommer også til uttrykk i det som blir kalt for «sui-posting», hvor det deles selvmordsfantasier. Når du kan kjenne deg igjen i noe av dette tankesettet, så er det et viktig varselsignal. Og det vitner om et behov for endring.

Ufrivillig ensomhet

Undersøkelser av folk som definerer seg som incels viser at de skårer langt høyere enn folk flest både på depresjon og på angst. Det som kanskje er enda mer urovekkende er at så mye som to av tre sier at de ikke har en eneste venn.

Å våge å tro på at du er verdt å like, uavhengig av høyde, utseende eller penger, gir deg en mye bedre forutsetning for å finne en partner

—  Hanna Punsvik Eielsen

Jeg vet ikke hvordan dette er for deg, men for noen er det slik at det ikke nødvendigvis er sex eller romantikk som er det største savnet. Det handler egentlig mer om det å ha et emosjonelt bånd med noen.

Dersom man allerede føler seg ensom og alene, blir det å oppleve avvisning i datinglivet enda tøffere, fordi man ikke har noen man kan søke støtte og råd hos.

Å bygge relasjon

Noen incels har «ascension» som mål, altså stige i de sosiale gradene ved å bli mer attraktiv. Det gjøres eksempelvis ved å bygge muskler, ettersom incels har en ide om at det er de muskuløse og veltrente mennene som blir valgt.

Jeg tror du har mer å vinne ved å bygge relasjoner istedenfor muskler. Da mener jeg ikke bare kjæresterelasjoner. Om du liker å trene er det flott, det er bra både for psykisk og fysisk helse. Men enda viktigere er kanskje treningstimer du investerer i å utvikle deg selv og relasjonene rundt deg. For der du er nå, er ikke noe blivende sted.

Øv på å være åpen. Øv på å si hvordan du har det. Inviter de du allerede har i livet ditt til å komme litt nærmere. Øv på å senk guarden din, og være mer åpen med de rundt deg.

Finn deg aktiviteter som du liker å holde på med. Få deg en hobby. Ta kontakt med andre som deler noen av dine interesser, slik at du kan etablere meningsfylte relasjoner. Våg å ta initiativ til vennedating.

Å skifte perspektiv

Når du er overbevist om at ingen vil ha deg, er det en risiko for at du heller ikke legger merke til alt som motbeviser den antakelsen. Det negative sklir rett inn, det positive vil fort avfeies som ugyldig. Det passer liksom ikke inn i ditt bilde av deg selv.

Å utvikle relasjonene du har rundt deg, og å våge å tro på at du er verdt å like, uavhengig av høyde, utseende eller penger, gir deg en mye bedre forutsetning for å finne en partner. Og inntil dette skjer, håper jeg at du vil kunne finne deg venner og meningsfylt innhold i hverdagen som gjør at savnet minker og at du får et liv du kan like også uten partner.

Lykke til!

Med vennlig hilsen,

Hanna Punsvik Eielsen

---

Les forskningen bak svaret:

Sparks, B., Zidenberg, A., & Olver, M. E. (2022). Involuntary celibacy: A review of incel ideology and experiences with dating, rejection, and associated mental health and emotional sequelae. Current Psychiatric Reports, 24, 731-740.

---