Samlivspanelet

Er det greit med Grandiosa til søndagsmiddagen?

SAMLIVSPANELET: Hun er vokst opp i en stor familie. Han kommer fra en liten en. Nå har de laget en helt ny, men hvilke tradisjoner skal de holde på? Og hva i alle dager skal de gjøre med søndagsmiddagen?

Kjære Samlivspanelet,

Min mann og jeg har ikke vært gift så lenge og vi har nylig fått vårt første barn. Vi krangler lite, og jeg vil påstå at vi er lykkelige sammen.

Likevel er det et par ting vi begge har lagt merke til og som vi stusser over. Det gjelder våre ulike forventninger til en del dagligdagse hendelser. De byr ikke på store utfordringer, men det vekker en nysgjerrighet i oss. Vi ønsker begge å få en bedre forståelse for hva det er som hender, og hvem er da bedre å henvende seg til enn Samlivspanelet?

Et godt eksempel på våre ulikheter er hva vi legger i søndagsmiddag. For min del representerer en søndagsmiddag en bedre middag hvor familie inviteres. For min ektemann kan det være litt det samme hva vi spiser på en søndag. Og det å samles rundt bordet er heller ikke av så stor betydning for han.

Selv har min ektemann påpekt at vi har ganske ulike bakgrunner, han er oppvokst alene med sin mor, mens jeg kommer fra en større familie. For oss var det rundt middagsbordet på søndager at vi alle var samlet.

Min mann og jeg skulle gjerne hatt noe innspill på betydningen av slike ulikheter og hvordan vi best kan finne frem til det som måtte passe oss som familie.

Hilsen,

Helen og Kevin

Kjære Helen og Kevin,

Først vil jeg takke for tilliten dere har til oss i Samlivspanelet! Så vil jeg rose dere for måten dere møter deres ulikheter på – med nysgjerrighet! Det får meg til å tro at det finnes en velvilje og en grunnleggende trygghet i deres parforhold. Det er et godt utgangspunkt når man skal navigere dette følelsesladde landskapet som angår «hva slags familie er vi?»

Familiekultur

Fra naturens side er vi alle utrustet forskjellig. I tillegg blir vi formet av våre omgivelser, fra mors mage og opp igjennom livet. Tradisjoner og verdier lærer vi av både samfunnet og familien vi blir født inn i.

Som dere skriver så er forventninger til hva man tror og ønsker seg, svært ulike på bakgrunn av hva man vokst opp med. Noen forventninger er man tydelige på. De kan fremstå som veldig viktige for oss, noen ganger også idealiserte.

Andre forventninger er mer diffuse. Enten de tas litt forgitt, eller de av ulike grunner er vanskelige å sette ord på. Vi har ulike forutsetninger med oss. De er med på å påvirke vår videre kurs i livet, inkludert samliv.

Et mangfold av utfall

Selv om vår opprinnelsesfamilie er med på å forme oss, betyr ikke det at livet er forhåndsbestemt. Jo eldre vi blir, jo mer forskjellige fra de vi vokste opp med blir vi.

Denne opplevde friheten gir oss mer handlingsrom til å velge hvordan vi selv vil ha det. Dette gjelder også når man er i gang med å etablere egen familie. Som oftest er man to om denne oppgaven. Da kommer gode kommunikasjonsferdigheter godt med.

Sammen om fremtiden

Å kunne sette seg ned med sin partner og snakke om hvordan man vil ha det som familie, er noe jeg anbefaler at flere gjør.

Kanskje spørre sin partner om hva hun eller han husker av tradisjoner fra egen barndom, hva som var bra og hva som kanskje ikke var så bra? Hva vil man eventuelt ta med seg inn i egen familie og hva vil man legge fra seg? Kanskje søndagsmiddag med familie på besøk kan være en fin tradisjon? Eller kanskje dere vil etablere noe nytt, noe som ingen av dere er oppvokst med? Hvilke forventninger har dere egentlig til familielivet?

Det er dere som nå bestemmer hva som blir viktig for dere, og det kan være fint å samarbeide om.

Å navigere i landskapet

Slike samtaler er selvfølgelig ikke alltid lette å ha. Noen ganger vil man holde fast ved rutiner og tradisjoner på bakgrunn av fortiden. Kanskje til og med uten at man har gode argumenter for hvorfor dette er så viktig å holde fast ved. Det sier seg selv at begge ikke nødvendigvis kan få det slik man vil.

Da vil den andre potensielt sitte igjen med følelsen av at ens eget ikke er like mye verdt. Det er vondt og slettes ikke godt for parforholdet. Det er kanskje en klisjé, men det er sant at i parforholdet må man både gi og ta. Det betyr at man må inngå kompromisser.

Hva er viktig

Prøv å komme i kontakt med følelsene rundt det du ønsker å videreføre. Hvilke minner har du som er knyttet til det? Er det fra barndommen? Kanskje det er noe du tenker også dine barn vil ha glede av? Ta dere tid sammen å dele med hverandre. Hvem vet, kanskje dere kommer frem til noe dere begge vil videreføre?

Ønsker dere alt vel og lykke til med familielivet!

Vennlig hilsen,

Kristoffer

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Samlivspanelet