Vi er splittet i Midtøsten-konflikten

Vi er et par midt i 50-årene med tre voksne barn. Den siste har nettopp flyttet ut.

Min mann og jeg har i hele vårt samliv har hatt et felles kristen-konservativt fundament med deltakelse i en pro-Israelsk organisasjon. Men etter hvert kan ikke jeg lenger forsvare Israels måte å forsvare seg på. Min mann mener eliminering av Hamas som terrororganisasjon dessverre er nødvendig.

Dette har ført til en alvorlig splittelse mellom oss. Det føles som om noe av verdi-fundamentet vi har bygd forholdet vårt på, trues. Vi er begge urolige over dette og prøver å la temaet ligge. Det er likevel svært vanskelig å ikke ha noen å dele tanker og følelser med på et område der vi begge har et stort engasjement.

Har Samlivspanelet noen råd til hvordan vi kan håndtere dette?

Hilsen kvinne 54

Felles verdier, felles fundament

Kjære kvinne 54.

Takk for ditt spørsmål som illustrerer hvordan konflikter langt unna kan skape uhåndterbare reaksjoner og følelser i ens eget parforhold. Å sympatisere med motstridende parter ut fra ulikt verdigrunnlag utfordrer samhørigheten parforholdet er fundert på.

Det er noen forutsetninger som bør være til stede for at et parforhold skal fungere og vare. Ett av disse er felles verdier. Dette kan inkludere felles livssyn, trosretning, politisk overbevisning, livsstil, miljøengasjement og lignende.

Slike felles verdier bidrar til at partene lettere blir enige om felles mål og midler for parforholdet og familielivet. For eksempel hva de velger å prioritere, slik som karriere eller familieliv, pengebruk, fritidsinteresser, ferieplaner og bosted.

Siden slike verdier er noe vi læres opp til fra vi var små, har partene i et parforhold hver sin kulturelle ballast fra sin opprinnelsesfamilie som representerer variasjoner i tenkemåter, verdisett, kommunikasjonsstil og konflikthåndtering.

Slik kulturforskjell er berikende for mange. Men en ny, ytre situasjon kan aktualisere slike underliggende forskjeller, slik at disse gjør seg gjeldende på måter en ikke var forberedt på og dermed skape vansker, slik du beskriver.

Indre og ytre stressorer

En annen mulig forklaring er å erkjenne at vi som individer utvikler oss hele tiden. Så selv om verdier oppfattes som stabile «kompass» i tilværelsen, vil også disse bli påvirket av opplevelser og refleksjoner i eget liv. Vi går gjennom livsfaser, og som du skriver, er dere nå en livsfase med nylig utflyttede barn. Min gjetning er at du og din mann for tiden kanskje erfarer «tomt-reir» syndromet som en indre og relasjonell stressor. Hittil har oppmerksomheten rundt barna sannsynligvis vært deres viktigste felles interesse. Den nye situasjonen med utflyttede barn fordrer at dere trenger å finne (tilbake til) noe som bekrefter samhørigheten dere har som par. Hvis dette er tilfelle er det grunn til å anta at dere kanskje er ekstra sårbare akkurat nå når dette skjer samtidig med konflikten i Midtøsten. Vi takler som regel stress når det kommer i håndterbare porsjoner. Verdier fungerer gjerne som en viktig rettesnor for å håndtere slike stressorer. En antakelse er at for dere har kombinasjonen av indre stressorer og ytre stressorer utfordret deres tidligere felles verdistandpunkt. Dette fordi at summen av stress på samme tidspunkt kan oppleves så overveldende at det truer ens tålegrense.

Toleranse for forskjellighet

Dere har sikkert erfart å overvinne mange vanskelige utfordringer i historien dere har sammen. Og som du skriver har dere da hatt et sterkt felles verdigrunnlag som nå trues. Spørsmålet blir hvorvidt denne aktuelle konflikten i Midtøsten blir gjort uforholdsmessig stor med hensyn til parforholdet? Hvis dere retter søkelyset på andre deler av deres parforhold vil jeg anta at dere fortsatt deler mange viktige verdier. Så selv om ditt endrede syn på den aktuelle konflikten i Midtøsten skaper uenighet innad i parforholdet, tenker jeg det er viktig å tematisere hvilke tanker dere har om hvor truende uenighet er. Dette aktualiserer i hvilken grad dere er fleksible og tolerante overfor forskjellighet. Noen par vil bli alarmert over slik uenighet, mens andre tenker at slik uenighet er et normalfenomen innen et parforhold.

Å være enig om å være uenig

Derfor er én framgangsmåte å forsøke å normalisere og ufarliggjøre uenighet. For eksempel fant Gottman og medarbeidere i sin forskning at 69 prosent av et parforholds konflikter er uløsbare! Dette betyr at hvis paret avklarer seg imellom om konflikten er av en slik art at den er uløsbar, trenger en ikke investere masse krefter med mål om å løse denne. Med andre ord; dere blir dere enige om å være uenige, noe som også innebærer erkjennelsen av ulike verdisyn. Gitt at dere ønsker å bevare parforholdet vil jeg anbefale at dere to tar en beslutning om hvor mye dere vil tillate at uenigheten om Midtøsten-konflikten skal forstyrre deres forhold til hverandre. Ofte vil det være en god hjelp å oppsøke en profesjonell samtalepartner som bidrar til redusere den forvirring, usikkerhet og uforutsigbarhet dere nå føler.

Vennlig hilsen

Terje Tilden