Jeg er en kvinne på 29, og min mann og jeg ønsker å få barn. Det hører med til historien at jeg tok abort da jeg var 18, noe jeg den gang så som eneste utvei, på tross av streng antiabort-forkynning i min menighet. Jeg har aldri turt å fortelle noen i menigheten om min abort, da jeg er redd for at konsekvensene vil bli fordømmelse og utstøtning.
Når jeg nå strever med å bli gravid, blir jeg fylt av mye skyldfølelse hvor den strenge forkynnelsen gir næring til tanker om at «dette er straffen» for å ha tatt abort. Jeg skjønner fornuftsmessig at dette ikke kan stemme. Eller har jeg følelsesmessige blokkeringer som følge av dette som bidrar til at jeg ikke blir gravid?
Hilsen S.
Kjære S.
Takk for viktige spørsmål! Ufrivillig barnløshet rammer hvert syvende par. Det er mange og ofte kombinerte grunner til at en ikke lykkes med å bli gravid. Dette er en stor belastning både individuelt og for parforholdet. Og ekstra vanskelig blir det når du tenker at dette er en straff etter å ha tatt abort.
Påført skyldfølelse?
Psykologisk sett, forstår vi skyldfølelse som en nødvendig moralsk rettesnor når vi har gjort noe galt, der følelsen virker motiverende for at vi gjør opp for oss. Men hva hvis noen sier de blir såret av at vi står opp for egne meninger og handlinger som går på tvers av det de ønsker eller mener er rett? Da kan vi få en skyldfølelse som ikke er sunn fordi den er påført av andre ut fra deres ønske om å utøve makt og kontroll.
Siden skyldfølelsen er sentral innen teologisk forkynnelse, antas det å være en balansekunst å formidle dette på en måte som blir frigjørende og ikke hemmende. Jeg tror derfor det er lurt av deg å sortere hvor denne skyldfølelsen du sliter med, kommer fra. Hvis den stammer fra en streng kristen forkynnelse, kan din skyldfølelse bli urimelig sterk ved at den skaper unødvendig psykisk stress for deg.
Biologisk eller følelsesmessig forklaring?
Par som strever med å bli gravide, og kanskje i særlig grad kvinnen, grubler gjerne mye over hvorfor det ikke går som en håper. Det er derfor tilrådelig å oppsøke en lege for å få en medisinsk utredning. Dermed blir det avklart hvorvidt alt ser normalt ut der en må ta tiden til hjelp, eller at en blir henvist til behandling.
Dessverre har ofte kvinner blitt tillagt årsaken til ufrivillig barnløshet, mens vi vet at 1/3 skyldes vansker hos mannen, 1/3 hos kvinnen, og 1/3 hos begge. I tillegg er det hos noen umulig å forklare årsaken. Ifølge Norsk Helseinformatikk (www.nhi.no) er det svært sjelden at abortinngrep kan forklare ufrivillig barnløshet. Dersom en medisinsk utredning likevel finner en slik sammenheng, er dette mulig å behandle. En slik medisinsk avklaring av årsaken og orientering om mulige tiltak, vil forhåpentligvis bidra til å redusere dine «hvorfor»-tanker.
Ufrivillig barnløshet rammer hvert syvende par. Det er mange og ofte kombinerte grunner til at en ikke lykkes med å bli gravid
— Terje Tilden
Dersom den medisinske utredningen og behandlingen ikke fører til det ønskede målet, er det ikke utenkelig at også det følelsesmessige spiller inn. For eksempel ved at skyldfølelse og selvklandring henger sammen med utstrakt grubling rundt valget du gjorde med å ta abort. Og som i ditt tilfelle blir dette ytterligere forsterket med din menighets antiabort-forkynning. Men i likhet med de aller fleste som velger å ta abort, antar jeg at din beslutning også var svært vanskelig. Sannsynligvis framsto den som tross alt det beste av to muligheter.
Husk at som 18-åring var du i en ganske annen situasjon enn der du er nå. Den gang fant du ingen annen utvei – du gjorde det beste du kunne ut fra de rådende omstendigheter. Fortsatt grubling om dette er psykisk utmattende og ikke hjelpsomt for deg.
Dere er to om dette nå
Det at du har vært alene om beslutningen og gjennomføringen av aborten, er dessverre noe svært mange kvinner erfarer. Risikoen for ensomhet, sårhet, sorg, skam og skyld blir dermed større. Noen får senvirkninger med angst og depresjon. Jeg håper du nå deler din historie med mannen din. Selv om han biologisk sett som mann har begrenset mulighet til å forstå fullt ut hva graviditet – og mangel på det – innebærer for deg, håper jeg han er støttende og forståelsesfull. Kanskje vil han kunne hjelpe deg å sortere følelsene slik at du ikke belaster deg med unødvendig skyldfølelse.
Skam er løgnen noen har fortalt deg om deg selv
— Anaïs Nin
Sannsynligvis er deres ufrivillige barnløshet også tungt for ham. Når dere som par kommer i gang med utredning og behandling med mål om å bli gravide, er dere to om å håndtere og bistå hverandre med slike vanskelige tanker og følelser. Dere kan også søke bistand i psykologisk rådgivning og i sjelesorg. God faglig hjelp vil kunne bidra til håp, noe dere nå trenger for å oppnå det dere aller mest ønsker dere!
Lykke til!
Vennlig hilsen
Terje Tilden