Når den ene partneren mister troen

Jeg og mannen min giftet oss for noen år siden, etter å ha gått bibelskole sammen. Jeg var klar over at vi hadde ulike tanker om Gud, men jeg så hvor dedikert han var i sin kristne tjeneste, og jeg opplevde at fellesskapet i den kristne tro var noe som bandt oss sammen. Året på bibelskolen forsterket mye tvil hos ham, og han endte etter hvert med å ta avstand fra alt sammen. I dag regner han seg ikke som kristen. Det har vært en vanskelig prosess for han, og tro har blitt et tema vi unngår. Jeg tror ikke han skjønner at dette også har stor betydning for meg. Jeg føler meg dypt sveket, nesten litt lurt. Hvordan skal vi jobbe oss igjennom dette?

Hilsen L

[ Samlivspanelet har talt: 10 råd for et godt samliv ]

Kjære L,

Det er sårt når noe som tidligere var et felles fundament for dere, ikke lenger er en delt arena. Det er vondt å føle seg sveket, selv om det åpenbart ikke har vært hans intensjon eller ønske. For mange skaper troen en retning i livet, og dermed kan det kjennes ekstra utfordrende når man opplever å ha ulik kurs.

Ut fra det du forteller høres det ut som om mannen din har vært på en krevende trosvandring. Du nevner at han har gått på bibelskole og vært engasjert i menighet, og det virker som om dette har vært betydningsfulle deler av livet hans. Når du beskriver at dere hadde et fellesskap i troen, blir jeg opptatt av om det fellesskapet også har hatt rom for å tvile eller være usikker? Har han vært alene i prosessen eller har dere snakket om og delt disse bitene av bildet også?

Når man bruker ord som svik i et parforhold, kan det handle om en følelse av å bli forlatt. Opplevelsen av «dette er oss» er rokket ved, og blir erstattet av å føle seg alene om noe. Det er smertefullt, og nettopp derfor ekstra viktig å snakke om. Hva gjør dette med meg og deg? Hvem er vi nå? Hvordan skal forholdet vårt se ut, hva mister vi og hva kan vi bygge videre på sammen?

Jeg blir også tankefull rundt hvorvidt noe av skuffelsen eller sviket du kjenner overfor mannen din, ligner på skuffelsen han kanskje kjenner overfor Gud, kirka eller kristen kultur? Å utforske hvilke ideer og bilder man har av G/gud kan være interessant enten man er troende eller ei. Ofte er gudsbilder preget av relasjoner man har eller har hatt, og forteller noe om forventningene man har til seg selv og andre. Enkelte gudsbilder er det både sunt og riktig å ta farvel med.

Kanskje er ærligheten og motet han viser når han kjemper med troen, noe du også kan verdsette- til tross for at dette er vanskelig for deg

—  Hanna Punsvik Eielsen

[ «Jeg føler at jeg stadig kommer på kant med mine to stedøtre» ]

Å verne eller våge

Bak følelsen av å bli sveket eller lurt, ligger det ofte både frustrasjon og fortvilelse. Sterke følelser kan være vrient å sette ord på, og kanskje er man redd for å såre den andre. Muligens håper man at det vil forsvinne av seg selv. Noen ganger er virkelig tiden til hjelp. Det er ikke slik at alle følelser alltid skal og må deles.

Andre ganger gjør tiden bare at det vonde vokser seg større. Man forsøker på en måte å verne den andre ved å ikke ta opp det man er sint eller såret over, men det kan virke mot sin hensikt. Ved at man ikke er åpen og ærlig om hva man egentlig føler, skapes en avstand. Du unngår vanskelige samtaler, men taper også en mulighet for å bygge bro til noen du egentlig savner.

Hvis du ønsker å tro, da har du tro nok

—  Elizabeth Barrett Browning

Forventninger

Om man har en delt tro, antar en kanskje at dette betyr at en ser likt på ting. Man glemmer at det er ulike måter å praktisere og forholde seg til tro på. Ofte kan man ha vel så mange verdier og holdninger til felles med noen utenfor kirka som innenfor. Hvilke verdier står sentralt for dere? Hvordan kan dere vise respekt for hverandres trosvalg?

Kanskje er ærligheten og motet han viser når han kjemper med troen, noe du også kan verdsette- til tross for at dette er vanskelig for deg? Det er belastende for et forhold når man forventer at alle kroppslige, sjelelige og åndelige behov skal oppfylles av kun ett menneske. Samtaler rundt dette kan bidra til en bevisstgjøring rundt hva som er viktig for dere, og hvordan dere best kan støtte hverandre på ulike måter. Kanskje vil fellesskapet i kirka bli ekstra sentralt for deg? Et langt ekteskap inneholder perioder med varierende grad av nærhet og avstand. Akkurat nå oppleves det tøft. Ved at dere viser respekt og kjærlighet for hverandre kan det på tross av de nåværende vanskene ligge mye godt foran dere.

Lykke til!

Med vennlig hilsen

Hanna Punsvik Eielsen