Par i 20-årene: Vi er ofte deprimerte. Bør vi får barn?

Kjære samlivspanel. Vi er et par i slutten av 20-årene som har bodd sammen i tre år.

Vi vurderer å få barn, men jeg er usikker.

Dette fordi vi har perioder hvor vi har det veldig bra, men så har vi perioder hvor vi sliter både med krangling og hvor begge blir deprimerte. Jeg klarer ikke helt å skjønne hva som gjør at vi havner nedi disse bølgedalene: Er det kranglene som gjør oss deprimerte, eller krangler vi fordi vi er deprimerte? Kanskje er dette et «høna-og-egget»-spørsmål.

Men jeg trenger å få mer klarhet i dette for å vite om vårt samliv er noe å satse på, spesielt med tanke på å sette barn til verden.

Hilsen Ruth

Kjære Ruth!

Takk for ditt spørsmål! Først vil jeg berømme deg for at du gjenkjenner et mønster som uroer deg og som du ønsker å finne mer ut av. Å oppleve vekslinger mellom å ha det bra og ha det vanskelig sammen, er svært slitsomt. For selv i gode stunder kan bekymringen om dere snart er på vei ned i bølgedalen igjen gjøre seg gjeldende.

Jeg har ingen enkle svar. Fordi folk er ulike, er ditt «høna-og-egget»-spørsmål veldig illustrerende. Så én måte å finne mer ut av dette på er å undersøke hva som kommer først. Her er to eksempler:

Deprimert i utgangspunktet?

Å ha depressive symptomer er veldig tungt og vondt for den det gjelder. Dette virker også inn på partner som blir bekymret eller irritert på den deprimerte som blir liggende i senga, er tiltaksløs og ukonsentrert.

Partneren kan prøve å hjelpe med å foreslå aktiviteter sammen, noe som den deprimerte ikke orker og dermed avslår. Partneren kan bli maktesløs og fortvilet, noe som lett bidrar til dårlig stemning og krangel. En bør da vurdere å søke profesjonell hjelp for å avklare hvorvidt man trenger behandling for en depressiv lidelse.

For noen par fungerer en krangel som en nødvendig «utluftning» av frustrasjoner. Hos andre par kan dette berøre udekkede grunnleggende behov

—  Terje Tilden

Krangel i utgangspunktet?

Tilknytning, aksept, anerkjennelse og trygghet anses som viktige menneskelig behov. Dersom vi var heldige, opplevde vi dette i oppveksten. Hvis ikke, kan det føre til utrygghet senere i livet. Fordi vi konstant trenger påfyll av disse behovene, forventer vi at partner er den som dekker dem i voksenlivet. Dette formidles gjerne overfor partner som en sterk trang, noe som av partner kan oppleves som krav.

Så for noen par fungerer en krangel som en nødvendig «utluftning» av frustrasjoner.

Hos andre par kan dette berøre udekkede grunnleggende behov, og da er det risiko for at depressive følelser vekkes til live.

Følgelig kan to partnere med slik ulik bakgrunn tolke krangel ulikt; den ene ser på det som en udramatisk utlufting av frustrasjon. Den andre kan oppleve det som en alvorlig avvisning og manglende aksept som blir truende. En kan da miste håpet om at heller ikke partner vil innfri de udekkede behovene som stammer fra ens barndomsfamilie.

Krangel kan derfor trigge en slik sårbarhet som utløser depressive symptomer.

[ Kenneth har vært gift i tre år, men er nå usikker på om han orker mer. Samlivspanelet svarer ]

Relasjonen er viktig uansett

I behandling av individuelle depressive symptomer er parterapi og bruk av antidepressive medikamenter to tilnærminger som i forskning er funnet like virksomme.

Dersom et uheldig parsamspill har klar sammenheng med utvikling - og risiko for tilbakefall – av depressive symptomer, er parterapi å anbefale. Når depressive symptomer og vansker i parforholdet opptrer samtidig, bør en uansett sette parforholdet i fokus for å kunne få det bedre.

For eksempel vil det være nyttig å se på nettopp slike mønstre som du skisserer: Hvilke hendelser, tanker, tolkninger og følelser, utløser disse vanskene? Hva i samspillet vedlikeholder disse? Hvordan har dere tidligere kommet dere ut av vanskene? Kan slike løsninger gjentas og styrkes? Det vil for eksempel være lurt å bli tydelige overfor hverandre om at «selv om vi nå er uenige og krangler, betyr ikke dette at jeg kommer til å forlate deg!»

Når mennesket er forelsket, viser det seg alltid slik det burde være.

—  Simone de Beauvoir

En beredskapsplan

En oppgave til dere kan være at dere i gode perioder lager en beredskapsplan sammen der dere (a) skriver ned tidlige kjennetegn på at dere nå er på vei ned i en bølgedal, for eksempel dårlig humør og irritasjon, og (b) avtaler hva dere da bør gjøre for å stoppe eller avlede denne ferden før dere når bunnen.

Å få avbrutt en slik nedtur tidligst mulig vil gi dere en mestringsfølelse og stolthet som par. Slike erfaringer viser dere at selve parforholdet er en kilde til å innfri viktige behov og forventninger.

Dermed er det grunn til å tro at noen av de gamle sårene som stammer fra opprinnelsesfamilien vil kunne heles i selve parforholdet. Et velfungerende parforhold vil følgelig redusere risikoen for at den ene eller begge av dere får alvorlige depressive symptomer.

Lykke til!

Vennlig hilsen,

Terje Tilden

[ Les flere svar fra Vårt Lands samlivspanel ]