Hvorfor blir svigermors tunge så skarp?

Svigermors tunge – hvorfor blir den så skarp – eller oppfattet så skarp? Jeg har selv opplevd dette med egen svigermor, og har undret meg mange ganger over hvorfor jeg opplevde hennes kommentarer som kritikk, mens de samme kommentarer fra min egen mor ikke provoserte meg i samme grad.

Forholdet til svigermor ble også stadig kilde til konflikt mellom meg og mannen min. Nå er jeg selv blitt svigermor, og får «boomerangen» i retur. Det jeg sier, i beste mening, blir lett oppfattet som kritiske bemerkninger av min svigerdatter. Det kjennes så urettferdig.

Hvorfor er det egentlig slik? Er det noen biologiske forklaringer? Hvordan kan man unngå å gå «i fella»?

Hilsen Anne (56)

Kjære Anne,

Problemer i forholdet mellom svigerfamilie og svigerbarn er dessverre ikke ukjent. For mange par som oppsøker parterapi, kan konflikter mellom paret handle om problemer knyttet til svigerfamilien. Du beskriver konkrete problemer mellom svigermor og svigerdatter, både i din egen rolle som svigerdatter, og nå din rolle som svigermor.

[ Jeg er bekymret for min kones alkoholforbruk ]

Viktig å føle seg akseptert

Vi kan vel ikke akkurat si at denne type konflikter har en biologisk forklaring. Men et viktig utgangspunkt å ha med seg, er at biologiske foreldre som hovedregel ønsker sine barn det aller beste. De kan da stille høye krav til hva som er godt nok for ens barn. Også når det gjelder de partnere de voksne barna velger seg. Et annet viktig utgangspunkt er at når en partner kommer ny inn i en familie, er det viktig å føle seg inkludert og akseptert. Ønsket om å bli likt og respektert av kjærestens foreldre, er svært forståelig. Dessverre kan det noen ganger utvikle seg til en form for rivalisering og polarisering mellom svigermor og svigerdatter. Dette vil så i neste omgang påvirke samliv og familielivet med partner. I slike situasjoner kommer partner ofte i skvis eller lojalitetskonflikt mellom sin mor og sin samboer eller ektefelle. Andre forholder seg nøytralt til problemene mellom sin partner og sin mor. I mange eksempel fra parterapi eller rådgivning er det likevel mor som får sympati. Eller at problemene partner opplever med svigermor bagatelliseres. Samboer/ektefelle føler seg dermed sviktet.

Erfaringen du selv har som svigerdatter, vil være nyttig nå for å prøve å endre den dynamikken du beskriver mellom deg selv og din svigerdatter

—  Bente Barstad

Bruk din erfaring

Du har selv kjent på kroppen hvor var du var overfor din svigermors kommentarer. At du kanskje lett ikke følte deg god nok, eller følte deg utilstrekkelig i hennes øyne? Kanskje følte du at du måtte bevise og kjempe for å få anerkjennelse og aksept for det du stod for? Eller aksept for hvordan du gjorde ting, eller ønsket å ha det i ditt hjem og i ditt forhold til mann og barn? Du skriver at samme kommentarer fra din egen mor ikke provoserte deg i samme grad. Det handler vel om at du der opplevde deg anerkjent, akseptert og elsket. Jeg tenker at den erfaringen du selv har som svigerdatter, vil være nyttig nå for å prøve å endre den dynamikken du beskriver mellom deg selv og din svigerdatter. Den er vond for dere begge, og viktig å bryte for å komme ut av «fellen» som du kaller det.

[ Vårt Lands samlivspodkast: Slik kan forholdet reddes etter ferien ]

Hva tror du hun ønsker?

Hvordan skulle du selv ønske at relasjonen til din svigermor var? Hva savnet du? Hva skulle du ønske deg mer eller mindre av? Hvilke tanker får du hvis du prøver å se relasjonen mellom deg og svigerdatter fra hennes perspektiv? Hva tror du hun ønsker mer eller mindre av fra deg? Uansett vil det alltid være klokt å gi positive og anerkjennende tilbakemeldinger og innspill til henne. Det kan være på smått eller stort, på ting hun gjør eller hvordan hun er. Så må du kanskje også se litt på hvordan du helt konkret formulerer deg de gangene hun oppfatter dine innspill som kritiske bemerkninger. Er det noe i ordvalg, toneleie eller nonverbalt hun fanger opp og reagerer på? Du har de beste intensjoner, sier du, og det blir selvsagt vondt når det da lander negativt.

[ Reagerer på Melbys uttalingar om forkynningsforbod: – Er dei kristne dei einaste som ikkje skal få lov å meine noko? ]

Begge kan være usikre

Til slutt vil jeg vektlegge at det ofte kan være slik at både svigermødre og svigerdøtre kan være usikre på rollene overfor hverandre, og hva slags type relasjon de ønsker å ha til hverandre. Og ikke minst hvilke forventninger man har til hverandre. Det er et gammelt uttrykk som peker på forskjellen mellom det å ha en datter og det å ha en sønn når de finner seg sine partnere: «En datter er en datter hele ditt liv. En sønn er en sønn til han finner seg en viv». Det er ikke nødvendigvis lett å snakke åpent og ærlig sammen om disse problemstillingene. Men kanskje er det helt nødvendig for at du og din svigerdatter skal få et tryggere forhold som alle parter i familien vil profitere på. Lykke til.

Vennlig hilsen Bente Barstad