Denne saken ble først publisert 29.august 2021.
Kjære Samlivspanelet,
Det siste året har jeg registrert at min kones alkoholforbruk har økt. Hun var permittert en periode da koronapandemien brøt ut. Jeg var på jobb. Det er mulig det økte alkoholinntaket startet da. Nå tar hun seg et par glass rødvin hver eneste kveld – jeg mistenker mer, uten at jeg registrerer alt. Ved et par anledninger har hun snublet i huset og slått seg skikkelig. Jeg mener det skyldes alkoholen, men dersom jeg ymter om dette, blir jeg kraftig avfeid. Dette begynner å bli en kilde til ukentlige krangler. Det har fått meg til å tenke over ekteskapet vårt, og jeg har så smått begynt å erkjenne at kanskje ikke alt har vært så bra som jeg før har trodd. Hvordan skal jeg få henne til å forstå at hun begynner å få et alkoholproblem?
T.B., 58 år.
Kjære T.B
Det du skriver er nok dessverre kjent for mange. Det er ikke lett å utfordre noen på deres drikkevaner. Ofte er ikke personen selv klar for å endre seg når omfanget først legges merke til av andre. Til og med vennlige bemerkninger om uvanen kan oppleves som anklager. Før jeg forsøker å besvare spørsmålet ditt, tror jeg det kan være lurt å få en bedre forståelse for hva som kan være med på å påvirke og føre til et problematisk alkoholforbruk.
[ Våre voksne barn har vendt oss ryggen ]
Isolasjon og alkohol
Selv om vi ennå ikke vet nok fra norske forhold for å si med sikkerhet at alkoholforbruket i Norge har økt under pandemien, vet vi at det er en sammenheng mellom opplevd ensomhet og forhøyet alkoholforbruk. Under koronapandemien har flere rapportert at de har følt seg ensomme. Dette gjelder i særlig grad de som ikke har fått vært til stede på arbeidsplassen.
For den ensomme kan rusen oppleves som en befrielse, men rusen er kortvarig
— Kristoffer Whittaker
Alkohol som mestringsstrategi
Alkohol er en effektiv måte å redusere smerte og vonde følelser på. Stigende intoksikasjon oppleves av de fleste som glede. Rusen gjør at man får litt avstand fra det som ellers er vanskelig i livet. For den ensomme kan rusen oppleves som en befrielse, men rusen er kortvarig. Det medfører at man må drikke ofte for å holde de ubehagelige følelsene i sjakk. Gitt alle de negative følgene et skadelig forbruk av alkohol har på kropp, psyken og sosiale relasjoner, er det en mestringsstrategi som ikke er holdbar i lengden.
Når alkoholen tar over
Mange av dem som drikker for å døyve ubehagelige følelser, vet egentlig at alkohol ikke er løsningen på problemene deres i lengden. Derimot utsetter de å ta inn over seg at drikkingen i seg selv har blitt problemet. Ofte vil den som er i faresonen for å utvikle alkoholavhengighet, si til seg selv at dette er noe de skal ta tak i på sikt, men akkurat nå er det ikke så ille at noe trengs å gjøres. Suget etter å føle seg bedre, gjør at han eller hun til stadighet griper til glasset, til tross for de negative konsekvensene de vet det medfører. Etterhvert som drikkingen blir hovedstrategien som omfavnes i forsøk på å håndterer livets utfordringer, blir de vonde følelsene som kommer dagen derpå noen av de største pådriverne for det økende misbruket. Man drikker oftere for å føle seg «normal». Ved dette tidspunktet har frekvensen sannsynligvis blitt såpass hyppig at man har begynt å drikke mer i det skjulte, for at det ikke skal bli lagt merke til.
Livet har lært oss at kjærlighet ikke består i å stirre på hverandre, men å se i samme retning.
— Antoine de Saint-Exupéry
[ Slik får du stefamilien til å fungere ]
Ta samtalen
Forhåpentligvis har mitt svar vært til noe hjelp for at du kan forstå din kone bedre. Inviter henne til samtale når dere begge har god tid. Gjør ditt ytterste til å få henne til å forstå at du bryr deg. Si noe om hvordan det er for deg å oppleve at dere ikke har det helt bra sammen for tiden. Forsøk så godt du kan å ikke være anklagende. Om det er vanskelig å vite hva du skal si, kan du begynne med noe helt enkelt, som for eksempel – «hvordan går det med deg egentlig?». Om hun så skulle bli irritert over at du spør, forsøk så å møte frustrasjonen hennes med forståelse: «Jeg kan godt skjønne at du blir irritert på meg». Om hun likevel trekker seg unna, gi henne tid. Forsøk igjen senere.
Om du selv blir frustrert, gi deg selv en liten pause. Om du kan håndtere din egen frustrasjon på en gunstig måte, vil det også bli lettere for din kone å håndtere sine egne sårbare følelser. Etter hvert vil hun forhåpentligvis få økt kapasitet til å se at du egentlig bare bryr deg om henne. Om dere trenger hjelp til å ta denne viktige samtalen, ta kontakt med en fagperson. Det finnes god hjelp å få!
Lykke til!
Vennlig hilsen,
Kristoffer