Det er vanskelig å ta imot når folk sier at de ber for meg

Jeg ble skilt for 10 år siden. Etter noen år, giftet jeg meg igjen med en enkemann. For noen måneder siden døde han etter en vond kreftsykdom. Vi har barn på hver vår kant og ingen fellesbarn. Hans barn har ikke villet ha kontakt med meg. Det gjør så vondt, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Min første mann og jeg mistet en sønn plutselig i en ulykke. Dette vonde minnet kom opp igjen i meg da jeg plutselig mistet min bror også ganske rett etter at min mann døde. Jeg har hele livet vært glad i å gå i menigheten jeg tilhører, men nå i koronatiden møtes vi jo ikke så ofte og jeg er mye alene. Det har blitt så vanskelig for meg å ta imot når folk i menigheten sier at de ber for meg. Da vet jeg ikke hva jeg skal si, og jeg føler meg bare utakknemlig og får dårlig samvittighet i tillegg. Jeg føler at ingen forstår hvordan jeg egentlig har det.

Kjære deg,

Det gjør inntrykk å lese om alle tapene du har hatt i livet ditt. Så mye sorg og savn! Du har sannelig fått din del av livets uunngåelige erfaringer. Denne lille spalten gir ikke anledning til å gi oppmerksomhet til alle de ulike tapene du har lidd. Jeg velger å svare deg med å skrive litt generelt om å leve med sorg og hvordan vi kan møte hverandre i sorgens landskap.