Jeg ble forskrekket da kona mi ville markere 8. mars

Kjære Samlivspanel.

Jeg er en mann på 42, er gift og vi har tre barn i alderen 10-17. Jeg er håndverker, og kona sekretær. De siste tre årene har hun tatt en høgskoleutdannelse, noe jeg har støttet. Men jeg uroer meg over de endringene jeg merker hos henne; hun har fått en annen klesstil, bruker andre ord, har andre venner og til dels andre interesser enn tidligere. Hun har blitt mer kritisk overfor meg, og da reagerer jeg med å bli taus og trekker meg unna. Jeg er ikke redd for at hun er utro, men at vårt fellesskap blir mindre og at hun ikke lenger er fornøyd med meg. Vi har nok hatt en tradisjonell kjønnsrollefordeling oss imellom, så jeg ble ganske forskrekket da hun i år ønsket å markere kvinnedagen 8. mars. Er dette alarmsignaler for forholdet vårt, og i så fall, hva bør jeg gjøre?

Hilsen Arne.

Kjære Arne. Aller først: Gratulerer med at det har vært mulig for kona di å ta en utdanning i kombinasjon med familieliv! Selv om dere har hatt et tradisjonelt kjønnsrollemønster, som du skriver, tyder dette på at dere allerede har gjort noen utradisjonelle valg.

(Ut)dannelse

I tradisjonelle familier har kvinner ofte måttet forsake sin egen selvrealisering (utdannelse, jobb, karriere) fordi hun var hjemmearbeidende med barn. Og som hos dere, kan drømmen om selvrealisering bli virkeliggjort når barna har blitt større. Etter å ha satt seg selv «på vent», bidrar faglig påfyll og stimulerende meningsutvekslinger til en personlig vekst. I tillegg til den faglige kompetansen, inngår det å ta en høyere utdannelse også økt kritisk refleksjon og det å legge til seg nye normer og væremåter, altså dannelse.

[ Hun er hekta på å snakke om pandemien ]

For eksempel kan en bli mer bevisst og stille spørsmål ved det en tidligere ikke reflekterte over, slik som fagpolitikk, eller kvinnesak, som hos din kone. Jeg tolker dette som en viktig personlig vekst hos henne. Det går an å skjønne at du blir uroet. Alternativt kunne du vise nysgjerrighet og interesse for det hun er opptatt av.

Siden vi hele tiden utvikler oss, har vi ingen garanti for at vi endres i takt eller i samme retning.

—  Terje Tilden

Vi utvikles hele tiden

Et parforhold ble til da to individer på ett sted i livet fant ut at de passet sammen. Siden vi hele tiden utvikler oss, har vi ingen garanti for at vi endres i takt eller i samme retning. Vi kan vokse nærmere hverandre eller fra hverandre. Du uroer deg for om hennes utvikling truer parforholdet. Siden du har støttet henne i å ta utdannelsen, vil jeg tro at dette ikke i seg selv er en trussel. Det virker mer som at hennes endrede stil og holdninger er noe du ikke har vært forberedt på.

[ Karsten: – Må jeg si «jeg er glad i deg» hver dag?  ]

Gitt at et felles verdisett er et viktig fundament for et parforhold, blir spørsmålet hvorvidt dere fortsatt deler dette, eller om hun nå vektlegger andre verdier som ikke er i samsvar med dine? Evne og vilje til å tolerere forskjeller innen et parforhold aktualiseres og utfordres når partene ikke utvikler seg i samme takt og retning. Noen personer er fleksible, åpne og nysgjerrige på slike endringer, mens andre trenger å fastholde viktige prinsipper som ikke skal fravikes. Dette er avklaringer som det synes viktige for dere å finne ut av.

Din nærleik er regn over tørst jord.

—  Halldis Moren Vesaas

Kritikk, krav og tilbaketrekking

Du skriver at hun er mer kritisk overfor deg enn tidligere, hvorpå du reagerer med å bli taus og trekke deg unna. Et slikt mønster er ofte kjønnstypisk. En forklaring kan være at kvinner generelt er mer vant til og trent i å snakke seg imellom om det som er vanskelig. Menn derimot er generelt mer vant til å finne ut av og ordne opp i vanskene på egen hånd, i taushet. Når hun tolker hans atferd kun basert på egen forståelse, og vise versa, uten å sjekke om det stemmer, kan en lett misforstå. Så når du hører konas utsagn som krav og kritikk, prøv heller forstå hva som er hennes hensikt. Kanskje hun ønsker å få kontakt med deg for å snakke og samarbeide om hvordan dere kan løse problemene i fellesskap? Det kan tenkes at kona di tolker din tause tilbaketrekking som uvilje til et slikt samarbeid. Det kan gjøre henne enda mer oppsatt på å få kontakt med deg, noe du opplever som ytterligere kritikk og krav. For å bryte en slik runddans er det lurt om hun forsøker å forstå din atferd fra ditt ståsted: Trekker du deg fordi du føler deg urettmessig kritisert og angrepet? Blir du redd for at du ikke er god nok for henne slik at hun forlater deg? Hører du kritikken som noe du må endre for å innfri hennes forventning? Å snakke sammen om hva partners intensjon bak utsagn og handling faktisk er, istedenfor kun å basere seg på egen tolkning, er dermed en nøkkel til bedre kommunikasjon.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Terje Tilden