Samlivspanelet

Hun er hekta på å snakke om pandemien

SAMLIVSPANELET: Jeg føler meg urolig og stresset på vegne av de som er hardest rammet. Mannen min blir provosert av det.

Jeg lever et helt alminnelig liv med mann og barn. I disse koronatider er jeg utrolig takknemlig for å ha fast jobb! Og for å ha familie! Det er så mange som må føle seg veldig ensomme. Og ikke minst redde for fremtiden. Jeg tenker på alle som har blitt permittert og arbeidsledige. Jeg tenker veldig mye på hvor tungt og tøft det må være å oppleve dette. Vi har sett på TV at det er køer til fattighus i flere byer! Jeg blir veldig fortvilet og bekymrer meg på deres vegne. Mannen min blir provosert over meg, fordi han mener at jeg blir overinvolvert og helt hekta på å snakke om dette. Men jeg vil jo ikke være egoist, og medfølelse for andre er vel en god ting? Jeg føler meg urolig og stresset. Hele situasjonen har ført til dårlig stemning og mye krangling mellom meg og mannen min. Og jeg ønsker ikke det! Det gjør jo hele situasjonen bare enda verre. Har dere noen råd til meg?

Hilsen Yvonne, 36 år

Kjære Yvonne

Ja, dette er krevende tider og gir på ulike måter store belastninger i hverdagen for mange. På en side er det de som opplever tap av relasjoner, jobb og inntekt. Det siste fører til fattigdom for mange. På den andre siden jobber mange for mye, for eksempel innen helsevesenet, med smittevernsutstyr og lange arbeidsdager, som over tid overbelaster deres helse. Pandemien gir store konsekvenser for barn og unges livssituasjon. Fortvilelse og bekymring over situasjonen som du beskriver, er det mange som deler med deg, Yvonne. I tillegg kommer usikkerheten om hvilke langtidskonsekvenser dette vil få. Og hvor lenge pandemien vil vare.

Takknemlighet er viktig

Du skriver at du ikke vil være egoist, altså å handle kun i egeninteresse - og på bekostning av andres behov. Som du sier, er evnen til å ha medfølelse med andre en god ting. I tillegg er det gode i seg selv å være empatisk, fordi empatiske mennesker generelt antas å være mer fornøyde med livet. Slik sett kan det tenkes at din medfølelse og empati for dem som har det vanskelig, fører til noe godt for din del. At du nettopp blir mer takknemlig over det du selv har i ditt liv. Kanskje har du tatt det å ha fast jobb, mann og barn for gitt, men ser verdien av det på en ny måte nå? Takknemlighet er utrolig viktig for å ha det godt med det man har, der man er.

Din empati og medfølelse for andre har imidlertid fått negative konsekvenser. En ting er at for mye empati eller medfølelse kan føre til utmattelse eller utbrenthet hvis man stadig blir utsatt for andres lidelse. Dette gjelder selvsagt i særlig grad de som blir direkte eksponert for andres lidelse. Det er da nødvendig å jobbe med å regulere eksponeringen og måten å forholde seg til det på.

Det kan bli en uvane å alltid sette søkelys på det vonde. Dette påvirker dem man har rundt seg.

—  Bente Barstad

Bekymring kan være et signal

Din bekymring fører til konflikter mellom deg og din partner. Er det noe i det mannen din sier? Det er helt normalt å bekymre seg til en viss grad. Og det er også viktig å få uttrykke og dele sine bekymringer. Samtidig er det slik at det ikke nødvendigvis fører til at du får endret på situasjonen. Bekymring kan være et signal på at man føler seg utrygg. Og at man trenger mer bekreftelse og trygget i disse tider, enn det man vanligvis gjør når livet og samfunnet går sin vante gang. Det å bekymre seg kan også være en måte å prøve å innstille seg på uventede farer. Det kan være å miste jobben eller at man selv eller noen man er glad i blir smittet av korona. Folk som bekymrer seg mye, har lett for å tenke flere negative tanker. Det kan også bli en uvane å alltid sette søkelys på det vonde. Dette påvirker dem man har rundt seg. Kan det tenkes at mannen din opplever ditt fokus og deling av dine bekymringer som negativitet og klaging? Kanskje er dette tanker eller temaer som du kan snakke og reflektere over sammen med din mann, i stedet for å hovedsakelig meddele din bekymring over andres lidelse?

Hindringer for livsutfoldelse

Det er som sagt vanlig å bekymre seg til en viss grad. Samtidig er bekymring og negative tanker typisk både ved depresjon og angst. Hvor mye du bekymrer deg, vil være avgjørende for om det er slik at du bør oppsøke profesjonell hjelp. Når det er slik at det går utover det vi kaller det alminnelige, betyr det at bekymringene tar urimelig mye tid og krefter. I tillegg skaper det som sagt negative reaksjoner fra de nærmeste. Og det medfører hindringer for ens egen livsutfoldelse.

Din nærleik er regn over tørst jord.

—  Sitatet

Fra prat til handling

Hvis du et øyeblikk retter blikket bort fra bekymring for de som sliter nå, og spør deg selv om hvor mye din bekymring hjelper på situasjonen for de som sliter – hvor mye hjelper ditt snakk om de som sliter? Kanskje må du få litt mer tak i hva din bekymring står for, og hvordan du kan snakke om det på måter som ikke blir belastende og destruktivt for de rundt deg. Til slutt vil jeg si at du bør tenke over om det er noe du faktisk konkret kan bidra med til noen, enten de er ensomme eller sliter økonomisk. Og erstatte noe av praten om dem til handling for dem.

Lykke til.

Vennlig hilsen,

Bente Barstad

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Samlivspanelet