Min søster tok sitt eget liv. Er hun evig fortapt?

For tre år siden begikk min søster selvmord etter mange år med psykisk sykdom. Jeg har på noen måter sørget ferdig, men det er spesielt en tanke som angår min søster og min tro som jeg finner vanskelig. Min mann og jeg snakket mye om det i den første tiden etter at hun forlot oss, men han blir bare oppgitt nå over at jeg ennå ikke er ferdig med det.

Jeg har lenge godtatt at de som tar sitt eget liv ikke kommer til himmelen, og jeg har ikke tenkt noe mer over det. Det var før min søster valgte å ende sitt liv. Det siste året har jeg tenkt mer og mer på at min søster nå er i helvete og at det betyr evig lidelse. Selv om min søster var veldig syk, så var hun fremdeles den jeg var mest glad i. Jeg besøkte henne ukentlig, men til tross for min kontakt med henne, så valgte hun veien ut av livet. Jeg klandrer henne ikke, men jeg tror ikke hun var klar over følgene av sine handlinger. Jeg er så innmari redd for at hun lider mer nå enn det hun gjorde når hun var i live. Ikke minst er jeg redd for at jeg ikke vil se henne igjen i himmelen. Jeg har forsøkt å ta det opp med presten, men jeg opplever ikke at han tar min redsel helt på alvor. Lider min søster? Er hun for alltid fortapt?

Vennlig hilsen Gerd (74)