Hun vil gifte seg, men foreldrene godtar ikke kjæresten

Jeg har funnet mannen i mitt liv. Sammen med han føler jeg meg harmonisk, trygg og glad. Akseptert. Han er en omtenksom, varm og tydelig person. Godt likt, og fin mot sin familie og sine venner! De har tatt imot meg med åpne armer. Jeg er stolt over å være kjæresten hans. Alt føles helt riktig! Vi ønsker å gifte oss og dele livet sammen. Men mine foreldre er ikke fornøyde med mitt valg, de godtar han ikke! Jeg er i ferd med å avslutte en lang utdannelse. Han er ikke akademiker, men har et praktisk yrke. Jeg er enebarn og har nok vært veldig føyelig. Ærlig talt valgte jeg utdannelse på grunn av press fra mine foreldre. Alt handler om å være vellykket utad. Ikke hvordan man egentlig har det. Mine foreldre er snobbete. Men det er fryktelig sårt at de ikke ser hvilken utrolig fin mann han er, hvor lykkelig jeg er sammen med han. Jeg er redd for hvordan det blir i lengden hvis mine foreldre ikke endrer syn. Jeg er veldig fortvilet. Av og til tenker jeg at det beste er at jeg avslutter forholdet til han. Da slipper jeg dette sterke presset. Det føles som en fysisk kvalme rett og slett. Så vondt er det. Men jeg vil jo ikke miste han! Jeg er rådvill.

Hilsen Maren, 29 år.

Kjære Maren,

Det er først og fremst godt å lese hvor fint du har det sammen med din kjæreste. Det skinner liksom igjennom i det du skriver at det er en gjensidig respekt og godhet mellom dere. Dere verdsetter hverandre og gjør hverandre godt. Dette med ulik utdannelsesbakgrunn høres ikke ut som et problem eller et tema dere to imellom. Du er tvert imot stolt over å være sammen med han, slik han er. Og vice versa. Det du beskriver her, høres ut som et veldig godt grunnlag for parforholdet deres.

Omsorg for deg?

Så er det trist da, at dine foreldre ikke ser positivt på den mannen du ønsker å dele livet med. De er snobbete, sier du. Hans utdanningsnivå eller yrke er ikke bra nok etter deres vurdering. Kan det handle om at de er bekymret for at det etter hvert kan bli et problem i samlivet, at du har høyere akademisk utdannelse enn han? For noen par kan nettopp dette bli vanskelig. Mulig denne problemstillingen ikke er så relevant i 2021, men den kan nok ha vært relevant for dine foreldres generasjon. I så fall – kan det være omsorg for deg som ligger bak deres påholdenhet med å ta kjæresten din inn i varmen? Gir det noe som helst gjenklang i deg det dine foreldre forfekter?

Det høres ikke helt slik ut. Slik du presenterer situasjonen er det dine foreldres snobbethet, og vektlegging av akademisk utdanning som gjelder for å bli akseptert, være god nok. Du selv valgte din utdanning for å tilfredsstille dine foreldre, fremfor hva du selv egentlig ønsket.

Husk at det ikke er du og dine foreldre som skal leve ditt voksenliv sammen.

—  Bente Barstad

Løsrivelsesprosess

Som barn er man totalt avhengig av foreldrenes omsorg for å overleve. Og barn kan tilpasse seg mye for å sikre seg foreldrenes ubetingede kjærlighet. Noen ganger går tilpasningene for å oppleve seg verdsatt og god nok totalt på bekostning av barnets egne behov. Det tryggeste er å være føyelig fremfor å utforske sine egne veier i livet, av frykt for å miste foreldrenes kjærlighet. Da kan også den naturlige løsrivelsesprosessen mellom barn og foreldre bli hemmet. Er dette noe av det du står midt i nå?

Var eg ein Gud, ville eg skapa ei stillare verd. Der skulle alle elske.

—  Tor Jonsson

Som en likeverdig voksenperson

Du skriver at du er lykkelig sammen med kjæreste din, samtidig er du nesten i ferd med å gi opp mannen i ditt liv, fordi dine foreldre ikke syns han er god nok. Det høres ut som du står i et voldsomt følelsesmessig spenn. Når du reagerer fysisk med kvalme, gir kroppen din kraftige signaler som du bør lytte til. Her tror jeg virkelig du må gå noen runder med deg selv.

Er det tid for at du blir tydelig på hva du selv ønsker, trenger og vil? Er du for uselvstendig? Er det på tide med en sunn løsrivelse fra foreldrene når man snart er 30 år? Du står alene i dette, sier du. En slik løsrivning kan være krevende og smertefull. Kanskje det er viktig og riktig at du involverer din kjæreste i det du strever med? Det kan også være nødvendig med mer profesjonell hjelp fra en terapeut i en slik prosess. Uansett kan det å dele og søke hjelp bidra til å gi deg styrke og klarhet, slik at du ikke forblir rådvill. Et håp er da også at du kan snakke med dine foreldre som en likeverdig voksenperson.

Husk at det ikke er du og dine foreldre som skal leve ditt voksenliv sammen. Du skal jo skape ditt eget voksenliv og samliv. Det er slik naturen er innrettet.

Alle gode ønsker til deg!

Vennlig hilsen

Bente Barstad