Samlivspanelet

Må jeg si «jeg er glad i deg» hver dag?

SAMLIVSPANELET: Min kone er avhengig av at jeg bekrefter henne daglig, noe jeg ikke er vant til. Må jeg tilpasse meg henne?

Når to blir et par, dreier mye seg om fysisk tiltrekking, mener Terje Tilden: Selv om dette er knyttet til naturlige fysiologiske behov, uttrykker vi dette behovet noe ulikt ut fra hva vi har lært i oppvekst og tidlig voksen alder, skriver han.

Hei, jeg er en nygift mann på 29, og kona og jeg har det bra på de fleste områder. Men på ett felt virker vi til å være forskjellige: Hun er veldig avhengig av at jeg bekrefter henne, for eksempel med å si «Jeg er glad i deg» daglig. Hvis ikke, virker hun til å bli engstelig og redd for at jeg ikke vil ha henne. I hennes familie er de veldig flinke og rause med å sette ord på følelser. I min familie var dette nesten helt fraværende, og jeg syns det blir kleint å ta slike ord i min munn. Jeg er mye mer vant til å uttrykke følelser gjennom handling. Er det slik at jeg er nødt å tilpasse meg henne, eller kan jeg forvente at vi møtes på halvveien?

Hilsen Karsten.

Kjære Karsten,

Takk for ditt spørsmål som skildrer veldig godt noe som jeg tror mange kjenner seg igjen i. Uten at du skriver det, tolker jeg det som at dere har en noenlunde felles kulturell bakgrunn – at begge er etnisk norske.

Et tankeeksperiment: Dersom du hadde truffet en jente fra et fjerntliggende land, vil jeg anta at begge parter ville forvente betydelige forskjeller vedrørende skikker, kultur, tradisjoner og tolkninger av handlinger. Begge ville da sannsynligvis møte den andres familietradisjoner og kultur med ydmykhet, nysgjerrighet og lærevillighet. I møte med noen fra samme kultur som oss, tror jeg derimot vi automatisk forventer at den andre er ganske lik oss selv. Dermed anvender vi det vi har lært fra vår oppvekst om hvordan et parforhold og familieliv skal være: «I vår familie har vi alltid gjort det slik!»

Slik sett kan hver enkelt familie representere en særegen kultur. Følgelig er ydmykhet og nysgjerrighet viktig for å lære vår partner å kjenne uansett om vedkommende kommer fra et fjerntliggende land eller fra nabokommunen.

Personer som har dette som sitt kjærlighetsspråk kan bli helt desperate hvis partneren er taus på om følelser.

—  Terje Tilden

Fem forskjellige språk

En ofte referert bok i den forbindelse er Gary Chapmans Kjærlighetens fem språk som illustrerer hvor forskjellig vi er opplært til å uttrykke slike følelser overfor partner. Det viktige her er at det ikke er noe som er rett eller galt; det er snakk om normale variasjoner i kommunikasjonen rundt kjærlighetsuttrykk.

Chapman beskriver hvordan noen anvender anerkjennende ord som sitt kjærlighetsspråk. Det virker som at dette er et språk din kone er fortrolig med. Dermed forventer hun at også du skal anvende dette språket for å uttrykke dine følelser overfor henne. Personer som har dette som sitt kjærlighetsspråk kan bli helt desperate hvis partneren er taus på dette området. Og jo mer de appellerer for å få den andre i tale, dess mer fastlåst kan situasjonen bli.

En blomst eller to

Andre er vant til å uttrykke kjærlighet gjennom å tilbringe tid sammen. Dette innebærer at de prioriterer å være sammen med partneren, framfor for eksempel å bruke tid på egen fritidsinteresse og venner. Kanskje den største trussel mot dette kjærlighetsspråket i vår tid, er våre lett tilgjengelige smarttelefoner.

Det tredje kjærlighetsspråket er gaver. Disse trenger jo ikke være kostbare, men å kjøpe en blomst eller en bok du vet partneren ønsker seg, kan være et viktig symbol på dine følelser overfor partneren.

Når kjærtegn dabber av

Som du nevner, vil jeg tippe ditt kjærlighetsspråk er tjenester. Dette innebærer at du gjør noe som du vet din partner setter pris på, for eksempel lage mat, husarbeid, reparasjon og utbedring av konkrete ting i hjemmet.

Den femte måten å uttrykke kjærlighet er, ifølge Chapman, fysisk nærhet. Når to blir et par, dreier mye seg om fysisk tiltrekking, erotiske følelser og seksuell spenning som gjør at vi automatisk har lyst til å være nær den andre og utveksle fysiske kjærtegn. Selv om dette er knyttet til naturlige fysiologiske behov, uttrykker vi dette behovet noe ulikt ut fra hva vi har lært i oppvekst og tidlig voksen alder.

Ikke minst kan det skje en endring når den mest intense forelskelsen har gitt seg, etterfulgt av at de hyppige kjærtegnene dabber av. Noen kan lett tolke dette som avvisning og sviktende kjærlighet fra partner. Det kan like gjerne forklares med vansker en har i å uttrykke akkurat dette kjærlighetsspråket.

Når dere blir mer kjent med hverandres forskjell på dette området, øker evnen til tilpasning, og slik kan dere lettere møtes på halvveien.

—  Terje Tilden

Snakker ulike dialekter

Jeg råder deg til å snakke med din partner om disse ulike kjærlighetsspråkene. Dersom dere gjenkjenner at dere bringer med dere ulike kjærlighetsspråk fra deres respektive opprinnelsesfamilier inn i forholdet deres, bør dere utforske hvordan dette innvirker på deres gjensidige forventinger knyttet til kjærlighetsuttrykk. Hvis dere klarer å være ydmyke og nysgjerrige på en slik forskjell, vil dere lettere tåle frustrasjonen av at partner ikke anvender det kjærlighetsspråket du er fortrolig med.

Dermed trenger dere ikke tolke dette som bevis for manglende kjærlighet. Det kan heller forklares med at dere snakker ulike dialekter. Når dere blir mer kjent med hverandres forskjell på dette området, øker evnen til tilpasning, og slik kan dere lettere møtes på halvveien.

Lykke til!

Vennlig hilsen, Terje Tilden

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Samlivspanelet