Kan jeg ha ren samvittighet overfor Gud?

Jeg har levd alene hele livet mitt, og jeg er nå 51 år. I fjor møtte jeg en hyggelig mann. Det var kjærlighet ved første blikk, og siden har vi vært sammen. Vi har det veldig fint sammen, selvom han er mange år eldre enn meg. Han har vært enkemann noen år. Jeg er kristen, han er ikke det. Allikevel deler vi mange like verdier og synspunkt.

Vi bor på hver vår kant av landet. Det er ikke aktuelt for noen av oss å flytte på oss. Han har barn og barnebarn. Jeg har en mor som begynner å bli gammel, som jeg ikke har lyst å flytte langt bort fra. Resten av familien min bor i denne delen av landet. I tillegg har jeg alle vennene og aktivitetene mine her. Det at vi bor på hver vår plass er ikke noe problem for oss. Det går fint å pendle.

Jeg har vært tydelig på at jeg ønsker å gifte meg etter hvert, men da som særboere.

—  Kvinne, 51

Jeg har vært tydelig på at jeg ønsker å gifte meg etter hvert, men da som særboere. I og med at vi har hver vår bolig og hver vår økonomi, er ikke den juridiske delen av ektepakten så viktig. Han sitter i uskiftet bo, og jeg vil ikke ødelegge iht arv til barna. Hvis han skal gifte seg og gi barna morsarven, må han ta opp lån. Man kan jo omgå det ved at barna i første omgang frasier seg morsarven, og at de senere får dette tilbake ved testamentering. I tillegg vil jo pensjonen reduseres med 10% av G når man er gift. Gjelder denne reduksjonen i pensjon når vi ikke bor sammen? Kan vi gi hverandre et troskapsløfte foran Gud og prest, uten den juridiske delen av ektepakten? Og kan jeg leve med ren samvittighet overfor Gud uten denne delen av ektepakten?

Hilsen Spørrende

Kjære deg,

Du forteller at du har møtt en mann du har blitt glad i og kan tenke deg å dele resten av livet med. Du er godt voksen og har levd alene så langt i livet. Nå har du erfart at fenomenet kjærlighet ved første blikk ikke bare er en frase eller noe som er forbeholdt en romantisk film. Og det beste av alt er at han gjengjelder følelsene dine.

Vi finner ikke ordet ekteskap i Bibelen, men allerede i den første boka (1. Mos. 2.24) finner vi det som har blitt forstått som Guds innstiftelse av ekteskapet. Og i Det nye testamentet (Matt 19,4-5) blir det gjentatt: «- Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være en kropp». Det å forlate far og mor kan ut fra dette forstås som en organisering av samfunnet. Det er ikke en privat sak, men et offentlig anliggende å holde rede på hvem som hører sammen og er hverandres nærmeste pårørende. I vårt samfunn i dag er ekteskapet en juridisk bindende avtale som inngås mellom to personer og dermed en sosial institusjon. Samboerskap har i vår tid befestet sin posisjon som en anerkjent måte å leve sammen på, men er ikke juridisk bindende på samme måte som ekteskapet.

Vi trenger trygge rammer

Prester i Den norske kirke er blant dem som er offentlige vigselspersoner godkjent av Statsforvalteren. Så når kjæresten din sier at han gjerne vil si ja til deg framfor en prest og Gud, så er det et juridisk ekteskap dere inngår.

Vigselsliturgien i Den norske kirke innledes med disse ordene: «Gud har skapt oss i sitt bilde til å leve i fellesskap med seg og med hverandre. Ekteskapet er Guds gode gave. Å leve sammen som ektefeller er å leve i tillit og kjærlighet, dele gleder og sorger og trofast stå ved hverandres side livet ut». Dette vil jeg tro dere begge ønsker og kan nikke bekreftende til. Ordningen med ekteskap er jo nettopp til for å gi gode rammer og bidra til trygghet for samlivet. Vi trenger trygge rammer for kjærligheten i gode og onde dager.

Uansett vil det være betydningsfullt for relasjonen til de voksne barna hans at de blir informert og får ha et ord med i laget.

—  Eli Landro

Kan søke juridisk hjelp

Jeg forstår deg slik at dere er litt ulike i behovet for å ha et ordnet forhold. Du ønsker å gifte deg, og han kan gå med på det for din skyld. Men det er noen økonomiske forhold som skaper usikkerhet hos dere begge, virker det som, og som det trengs å få klarhet i. Fra din side sett ønsker du ikke å bli en økonomisk belastning for ham eller ta noe fra barna hans. Fra hans side sett, har han flere enn seg selv å ta hensyn til. Du skriver at dere har hatt en samtale om det, og at det da ble vanskelig. Da er det viktig å ta temaet opp igjen og fortsette samtalen. Kanskje kan en avtale om særeie hjelpe dere? Det går også an å skrive testamente og gjøre tydelige skriftlige avtaler som gir trygghet og forutsigbarhet for alle parter. Jeg vil anbefale dere å søke juridisk hjelp dersom dere ikke finner ut av hvordan det best kan ordnes på en måte som dere begge blir fortrolige med.

Fornuftig å trå varsomt

Uansett vil det være betydningsfullt for relasjonen til de voksne barna hans at de blir informert og får ha et ord med i laget. Jeg får inntrykk av at han sitter i uskiftet bo med barna etter at de mistet sin mor, og at de har gått med på det. Om de ikke allerede har fått høre det, vil det være viktig for dem å få vite at du ikke vil ødelegge noe i forhold til deres rett til arv. Selv om det er tre år siden de mistet sin mor, vil det ikke være underlig om det også har noen følelsesmessige sider for dem at deres far har funnet seg en ny kjæreste. Det er fornuftig av deg å trå varsomt. Ta hensyn og gi dem tid til å bygge sin relasjon til deg. Og du til dem.

Det er en stor omveltning i livet å skulle leve sammen med et annet menneske. Det krever litt opprydning, omorganisering og tydeliggjøring. Det er ikke underlig om det også oppleves vanskelig når det viser seg i prosessen at en sak har flere sider enn man først hadde sett for seg.

Jeg vil ønske dere lykke til og håper dere finner en god vei videre slik at kjærligheten som har oppstått mellom dere får gode og trygge vekstvilkår!

Vennlig hilsen, Eli Landro