Kan jeg ha ren samvittighet overfor Gud?

Jeg har levd alene hele livet mitt, og jeg er nå 51 år. I fjor møtte jeg en hyggelig mann. Det var kjærlighet ved første blikk, og siden har vi vært sammen. Vi har det veldig fint sammen, selvom han er mange år eldre enn meg. Han har vært enkemann noen år. Jeg er kristen, han er ikke det. Allikevel deler vi mange like verdier og synspunkt.

Vi bor på hver vår kant av landet. Det er ikke aktuelt for noen av oss å flytte på oss. Han har barn og barnebarn. Jeg har en mor som begynner å bli gammel, som jeg ikke har lyst å flytte langt bort fra. Resten av familien min bor i denne delen av landet. I tillegg har jeg alle vennene og aktivitetene mine her. Det at vi bor på hver vår plass er ikke noe problem for oss. Det går fint å pendle.

Jeg har vært tydelig på at jeg ønsker å gifte meg etter hvert, men da som særboere. I og med at vi har hver vår bolig og hver vår økonomi, er ikke den juridiske delen av ektepakten så viktig. Han sitter i uskiftet bo, og jeg vil ikke ødelegge iht arv til barna. Hvis han skal gifte seg og gi barna morsarven, må han ta opp lån. Man kan jo omgå det ved at barna i første omgang frasier seg morsarven, og at de senere får dette tilbake ved testamentering. I tillegg vil jo pensjonen reduseres med 10% av G når man er gift. Gjelder denne reduksjonen i pensjon når vi ikke bor sammen? Kan vi gi hverandre et troskapsløfte foran Gud og prest, uten den juridiske delen av ektepakten? Og kan jeg leve med ren samvittighet overfor Gud uten denne delen av ektepakten?