Min kone truer med å flytte på grunn av våre tenåringsdøtres oppførsel
SAMLIVSPANELET: Jeg forstår at hun er oppgitt, men jeg er bekymret for at vi ikke klarer å samarbeide om dette, skriver far i huset.
Tenårene er en utfordrende periode i et ungt menneskes liv, skriver Grethe K. Hoviosen: Det blir viktig å markere ønsket om selvstendighet, samtidig som behovet for nærhet er sterkt.(Foto: Børge Bredenbekk)
Jeg er far til to jenter i ungdomsskolealder. Nå søker jeg råd fordi jeg synes vi er blitt en familie som preges av krangling og kjefting, og jentene vil ikke være med på noe av det vi før gjorde som familie. Min kone har også forandret seg mye, hun er blitt en «kjeftekjerring», klager over at jentene ikke hjelper til og at de bare roter.
Forrige helg toppet det seg med at hun sa at hvis jeg ikke fikk jentene til å skjerpe seg så orket hun ikke å bo sammen med dem. Da vil hun ta med seg sønnen vår på 7 år og flytte inn hos sine foreldre!
Jeg forstår jo at hun er oppgitt for det er jeg også noen ganger, men jeg hører jo at andre synes jenter i tenårene er slitsomme. Min strategi har vært å roe ned, prøve å få dem til å se at det er flere enn dem som bruker badet og kjøkkenet, og at de må rydde etter seg. Noen ganger har jeg vel tydd til bestikkelser (som min kone kaller det), - gitt ekstra lommepenger når de har rydda i sitt eget rot eller lagt inn en shopping for dem når de ble med på hytta i høst.
Bestill abonnement her
KJØP
