Samlivspanelet

Min kone truer med å flytte på grunn av våre tenåringsdøtres oppførsel

SAMLIVSPANELET: Jeg forstår at hun er oppgitt, men jeg er bekymret for at vi ikke klarer å samarbeide om dette, skriver far i huset.

Jeg er far til to jenter i ungdomsskolealder. Nå søker jeg råd fordi jeg synes vi er blitt en familie som preges av krangling og kjefting, og jentene vil ikke være med på noe av det vi før gjorde som familie. Min kone har også forandret seg mye, hun er blitt en «kjeftekjerring», klager over at jentene ikke hjelper til og at de bare roter.

Forrige helg toppet det seg med at hun sa at hvis jeg ikke fikk jentene til å skjerpe seg så orket hun ikke å bo sammen med dem. Da vil hun ta med seg sønnen vår på 7 år og flytte inn hos sine foreldre!

Jeg forstår jo at hun er oppgitt for det er jeg også noen ganger, men jeg hører jo at andre synes jenter i tenårene er slitsomme. Min strategi har vært å roe ned, prøve å få dem til å se at det er flere enn dem som bruker badet og kjøkkenet, og at de må rydde etter seg. Noen ganger har jeg vel tydd til bestikkelser (som min kone kaller det), - gitt ekstra lommepenger når de har rydda i sitt eget rot eller lagt inn en shopping for dem når de ble med på hytta i høst.

Dere forstår sikkert at det ikke er veldig hyggelig hjemme hos oss, og koronaen kan få noe skyld, men jeg er bekymret for at vi som foreldre ikke klarer å samarbeide om to døtre som slettes ikke alltid er trivelige å ha i hus. Har dere noen råd til oss?

Hilsen far som prøver å holde familien sammen.

Kjære far som prøver å holde familien sammen.

Takk for din tydelighet på foreldrerollen i stedet for å gi barna ansvaret!

Tenårene er en utfordrende periode i et ungt menneskes liv. Årene mellom barn og voksen er forvirrende – i løpet av kort tid forandrer den mestrende og fornuftige ungen seg. Det oppstår plutselige kriser fordi utseende og kropp er feil, kraftfulle følelser skifter brått. Det er vanskelig å snakke om synlige forandringer i hud og hår, flekker på sengetøyet etter menstruasjon eller utløsning. Det som før var fint med familien blir noe å skjemmes over, og det blir viktig å markere ønsket om selvstendighet, samtidig som behovet for nærhet er sterkt. Disse årene er en naturlig utvikling der hjernen ruster seg for voksenlivet, og hormoner endrer kroppen. Hukommelse og konsentrasjon, planleggings- og vurderingsevne, energinivå og forståelse av seg selv er noe av det som er i spill. Det å akseptere at det er biologien som overtar styringen, kan hjelpe foreldre til å håndtere forandringene med den romsligheten som er avgjørende for best mulig støtte til barnet.

Å finne balansen

Det er ikke uvanlig at foreldre og tenåringer kommer inn i vanskelige samspill. Omstilling fra å være en forelder som leder an og har siste ord til å gi barnets meninger større plass, kan være vanskelig. Det å finne balansen mellom den unges behov for egne valg og deres opplevelse av å bli overkjørt, preges av gjetning. Tenåringens frustrasjon kan føre til at de «lukker seg» og/eller protesterer på uhensiktsmessige måter.

Det er foreldres ansvar å få samspillet i familien til å fungere så godt som mulig. Det innebærer å velge hva som er viktig å holde fast på og hva som kan velges bort, gi plass til nye aktiviteter og rutiner som er viktig for samhørigheten i familien.

Ofte kan de tøffeste markeringene i en løsrivelse bli rettet mot forelderen av samme kjønn som barnet.

—  Grethe K. Hoviosen

Ulik fortrolighet til foreldre

Du skriver at din kone vurderer å flytte. Jeg oppfordrer deg til å være oppriktig interessert i hva som ligger bak at hun ikke orker mer. Barna trenger at dere to er et solid team. Det kan være at hun er blitt utfordret på andre måter enn deg, eller at erfaringer fra egne ungdomsår påvirker hennes reaksjoner. Kanskje blir hun en mamma hun ikke vil være, kanskje ser hun ikke hva hun kan gjøre for å reparere dumme ting som er blitt sagt eller gjort? Uansett årsak – hun trenger at du forteller at du støtter henne, og at du er tydelig på at du trenger hennes støtte. Barn kan ha ulik fortrolighet til foreldre, det er vondt for den som føler seg avvist. Ofte kan de tøffeste markeringene i en løsrivelse bli rettet mot forelderen av samme kjønn som barnet. Det kan oppstå polarisering mellom foreldre, men ved å gjenkjenne reaksjonene er man nærmere å be om den andres støtte, og la barnet beholde nærheten til den «foretrukne».

Å lytte etter «invitasjoner»

Kjefting er et signal som skal tas på største alvor. Det er et signal om at gjensidig forståelse og respekt er i ferd med å tape for følelsesmessig stress. En slik atmosfære skaper utrygghet, og barn kan bli i tvil om de er verdt å være glad i. Usikkerhet forsterker allerede sterke følelser, og uheldige samspillsmønstre kan feste seg. Kjefting, klaging og krangling er uttrykk for mer underliggende behov. De er gjerne ubevisste, og trenger at noen tar initiativ til å snakke om hva som kan ligge bak.

Det kan være enklere sagt enn gjort å oppnå dialog, men foreldre har alt å vinne på å lytte etter den unges «invitasjoner». Viktige egenskaper hos voksne er å lytte med innlevelse, oppmuntre til å fortelle og la være å mene så mye. Ungene våre trenger å gjøre sine egne erfaringer, de blir ikke selvstendige av å overta våre. Dialog betyr «utveksling», at vi deler tanker og meninger, forteller om sine opplevelser og gjøremål i stedet for å bli intervjuet og utspurt. Mange voksne kan lære å spørre om innspill er ønsket, og akseptere et nei! Bekymringer kan med fordel drøftes med andre voksne, og vær ærlig i samtaler med tenåringen.

Evig kjærlighet er bare mulig hvis kjærligheten møter hindringer.

—  Albert Camus

Rom for alle personligheter

Et foreldreteam trenger jevnlig vedlikehold og bevissthet om forandringer i foreldrerollen. Hva er viktig for livet i familien, hvilke verdier er man enige om, hvordan få med barna på laget for å utvikle flokken – samtidig som det er rom for de ulike personlighetene?

At disse årene er strevsomme og avgjørende, anerkjennes blant annet i kursene «Hold meg® – slipp meg» for tenåringsfamilien eller «Tuning in to Teens» for foreldre som legger vekt på hvordan familiens medlemmer kan forstå og styrke hverandre.

Du har møtt dine døtre med klokhet hittil, og jeg håper du får med din kone på laget. Forsøk å senke skuldrene, møt jentenes ønske om tillit og frihet med bevissthet om at de trenger den trygge basen dere har skapt. Din henvendelse er også en påminnelse om at vi ikke må glemme hvilken gave det er å ta del i denne fantastiske utviklingsreisen – tusen takk for det og lykke til!

Alt godt fra Grethe K. Hoviosen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Samlivspanelet