De ble enige om å forlate menigheten, men nå angrer han
SAMLIVSPANELET: Situasjonen er så betent at vi ikke snakker om det. Hva gjør jeg? Hva gjør vi, spør kona.
AMBIVALENS: Prosesser ut av trossamfunn preges ofte av ambivalens og blandede følelser, ifølge Jon-Erik Bråthen: – Det du opplever som vingling, er en naturlig og kjent reaksjon for mennesker i samme situasjon som deg og din mann, skriver han.
Børge Bredenbekk
For litt over et halvt år siden meldte mannen min og jeg oss ut av menigheten vi har tilhørt i mange år. Det var en menighet med urealistisk høye forventninger til hvordan vi skulle leve som kristne. Vi så mennesker gå til grunne fordi det ble sagt at sorg og smerte forsvinner med lovsang og tilbedelse. Pastorene fikk det til å høres ut som om Bibelen har svar på alle spørsmål og dilemmaer vi moderne mennesker står overfor. Avstanden mellom liv og lære ble etter hvert så stor at vi bare måtte melde oss ut. Men selv om vi var enige om utmeldelsen, klarer ikke mannen min å gi slipp på menigheten og teologien de står for. Det provoserer meg noe grådig. Han sier at livet var enklere før og han er redd for at vi går mot Guds vilje. Dessuten savner han fellesskapet. Jeg er bare så vanvittig skuffa over at vi ikke kan stå sammen og holde fast på bestemmelsen vi har tatt! Situasjonen er så betent at vi ikke snakker om det. Hva gjør jeg? Hva gjør vi?
Hilsen provosert og oppgitt eks-medlem
Kjære deg,
Bestill abonnement her
KJØP
