Mannen min og jeg har to døtre som studerer i hver sin by. Vi gleder oss til de kommer hjem til jul. Men når sant skal sies, gruer vi oss også. For snart to år siden fikk vi vite at den ene datteren vår har utviklet en spiseforstyrrelse. Det gjorde at julen for et år siden ble veldig vanskelig.
Datteren vår trakk seg unna nesten hver gang det kom mat på bordet. Ved et par anledninger førte dette til at mannen min ble rasende. Han ba henne skjerpe seg og spise mat som tidligere. Jeg prøvde å få han til å forstå at det ikke er så lett. Han mente det var noe stort tull, og at jeg bidrar til å støtte opp under spiseforstyrrelsen hennes.
Nå er jeg redd for at den ampre julestemningen fra i fjor skal spre seg i familien også denne julen. Hva kan vi gjøre for at det ikke skal skje?
Hilsen bekymret mor og ektefelle
Kjære deg!
Julen er en trivelig og fin tid, men den kan også være krevende og vond. Det er som om det blir mer av alt i julen. Gleden og hyggen øker der livet allerede er ukomplisert, og mennesker har det godt sammen. Men der sykdom, uønskede hendelser eller anstrengende relasjoner finnes, kan utfordringene bli større og gnisningene flere.
En vanskelig jul
Forrige jul var første gang dere foreldre visste at den ene datteren deres har en spiseforstyrrelse. Du skriver lite om hvordan dette var for dere, bortsett fra at det var vanskelig. Jeg går ut fra at dere gikk inn i julen med de beste ønsker om gode dager sammen. Samtidig var dere antagelig både usikre og spente? Kanskje også engstelige for det nye og ukjente som preger datteren deres? Og fulle av sorg over at hun dere er så glade i har fått en psykisk lidelse? Det ble en vanskelig jul.
Det er viktig å minne hverandre om at en spiseforstyrrelse, og andre psykiske lidelser, er sykdommer.
— Jon-Erik Bråthen
Situasjonen var nok ikke mindre vanskelig for datteren deres. De fleste som har en psykisk sykdom, lider under de negative konsekvensene sykdommen fører til i eget liv. Etter alt å dømme var det slik for datteren deres også. I tillegg var det ganske sikkert smertelig for henne å være vitne til hvordan sykdommen virker inn på dere tre andre, særlig når dere skulle hatt det som aller hyggeligst sammen.
[ Samlivspanelet: «Jeg blir utslitt ved tanken, men jeg ønsker en god feiring for alle» ]
En sykdom
Det er viktig å minne hverandre om at en spiseforstyrrelse, og andre psykiske lidelser, er sykdommer. Hadde datteren deres klart å forholde seg til mat som tidligere, ville hun ikke hatt en spiseforstyrrelse. Når datteren deres holder seg unna når det kommer mat på bordet, er det ikke for å ødelegge julestemningen. Det er en konsekvens av sykdommen. Å kjefte på en som er syk, bidrar sjelden til god helse, selv når kjeftingen egentlig er et uttrykk for usikkerhet og sorg, avmakt og fortvilelse.
Det er ikke vanskelig å forstå at du og mannen din gruer dere til jul. Det samme gjør nok døtrene deres, av ulike årsaker. Du spør hva dere kan gjøre for å unngå at det blir som i fjor. Svaret på spørsmålet ditt er både enkelt og vanskelig på samme tid.
Snakk sammen
Dere må rett og slett snakke sammen. Begynn gjerne med mannen din og deg. Snakk om hvordan den forrige julen var for dere. Om hva dere følte da. Hva var krevende og vondt? Og hva var fint og fungerte godt? Sett så ord på hva dere gleder og gruer dere til kommende jul. Hvordan kan dere støtte hverandre og legge til rette for en så hyggelig julefeiring som mulig?
Siden jeg får inntrykk av at datteren deres har fått en diagnose, er det håp om at hun også får behandling for sykdommen sin. På Modum Bad består en del av behandlingen i førjulstiden av å forberede pasientene på tiden sammen med familie og venner i julen. Et av rådene de får med seg, er å tenke gjennom hva de synes er mest vanskelig og snakke om det. De som har en spiseforstyrrelse, blir utfordret til å la andre få del i følelsene de har rundt mat. Målet er å samtale med familie og venner slik at de sammen kan velge løsninger som gjør julen enklere for alle. Antagelig har datteren deres fått tilsvarende råd fra sin behandler. Du og mannen din kan hjelpe både henne og resten av familien ved å ta initiativ til en slik samtale når hun kommer hjem. Det kan være vanskelig for henne å ta dette initiativet selv.
Livets største lykke er overbevisningen om at vi er elsket; elsket for oss selv, eller heller, elsket til tross for oss selv.
— Victor Hugo
Tid for seg selv
Kanskje det denne julen er riktig at hun ikke er like mye sammen med dere som ellers i jula? Dersom hun skal følge en kostplan hun har fått av en ernæringsfysiolog, vil hun måtte spise til tider som ikke nødvendigvis passer deres spisetider.
På samme måte som hun vil ha behov for mer tid for seg selv, kan det også være godt for deg og mannen din å sette av tid til bare dere to. Det er bedre at dere setter ord på egne følelser sammen, enn å la dem fosse over når familien er samlet.
[ Samlivspanelet: Før ba de ofte sammen. Nå får de det ikke til ]
Å være foreldre
Husk at deres oppgave er, og skal forbli, å være foreldre til begge døtrene deres. Dere skal ikke være deres datters behandlere. Den jobben skal dere overlate til andre, og den skal uansett ikke foregå hjemme hos dere i julen. Vær rause med hverandre og legg til rette for hyggelige stunder sammen. Vær også rause når følelser står i kok og det skurrer mellom dere. Det gode som en gang var, vil etter alt å dømme bli annerledes denne jula. Men midt i det som er, kan det oppstå noe nytt og uventet som dere nå og senere vil tenke på med takknemlighet.
Med gode ønsker for julen!
Vennlig hilsen,
Jon-Erik Bråthen