Nå nærmer vi oss atter en jul med krevende avklaringer om hvordan vi skal avvikle julefeiringen. Det høres negativt ut, men det føles sånn. Slik har det vært siden jeg og min kjæreste ble samboere for tre år siden. Jeg har to barn fra tidligere ekteskap, og han har en sønn fra før. Jeg har vært helt utslitt av måten vi har lagt opp julefeiringene på, og i fjor tenkte jeg at dette er siste gang! Så nærmer vi oss jul, og jeg har ikke kommet lenger i hvordan få til en god feiring for alle parter. Begge våre ekser har sine julefeiringer med barna. Vi har vår, men har barna på ulike tider i julen, så det blir mange julaftener på både barna og oss voksne. I disse årene har jeg også invitert til en storfamilie-sammenkomst i romjulen, med begge ekser, deres nye partnere/barn og våre felles barn. Det er mye jobb, men jeg har tenkt at det er viktig å prøve få til en sammenspleiset familie. Jeg blir utslitt ved tanken, men føler at de andre forventer samme opplegg og invitasjon fra min side også i år. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre.
Hilsen Hønemor
Kjære Hønemor
Våre ønsker om hvordan ting skal være, kan drive oss til å handle utover det vi egentlig makter. Det kan likeså mye gjelde hva vi tror eller forestiller oss at andre forventer. Det virker som om det er slik for deg nå, med hensyn til julefeiringen. Hva vil du selv, egentlig? Du blir utslitt bare ved tanken på å gjennomføre en jule- og romjulsfeiring etter samme opplegg som de foregående år. Da er det vel tid for å stoppe opp. Og det er jo nettopp en mulighet for det i år, siden julen 2020 blir en annerledes jul!
[ Fortvilet over avstand i samlivet: «Iblant er jeg i tvil om jeg er far til alle våre barn» ]
Til unnsetning
Koronapandemien og smitteverntiltak innebærer begrensninger, for eksempel på hvor mange som kan samles i sosiale lag. Det blir nødvendig for mange å avlyse tidligere tradisjoner. For din del vil vel dette være en lettelse ut fra det du skriver.
Koronasituasjonen kommer deg til unnsetning, rett og slett. Jeg vil da anbefale deg å bruke denne muligheten til både å tenke igjennom den juletradisjonen du har etablert, og tenke alternativer som ikke føles som en tung byrde. Det er ingen ting som tyder på at du ikke har de beste intensjoner om at det skal bli bra for alle parter.
Enige?
Vi vet at barna får det bedre hvis alle gjør sitt beste for å få til et godt samarbeid. Det er bra for dem å se at de voksne kan omgås med en hyggelig tone. For noen kan dette gi næring til ønsket og ideen om å få til en sammensveiset ny «storfamilie». Det er nok ikke alle som får det til, og heller ikke alle skilte par som ønsker det. Hvordan er det hos dere, tro? Er dette noe alle dere voksne har snakket sammen om, og blitt enige om? Er du og din samboer enige om dette? Hva med dine og hans barn? Og hva vil egentlig eksene, deres samboere og barn?
Dersom praksis med storfamilie-sammenkomst ikke har blitt snakket eksplisitt om, kan det jo tenkes at de andre føler et visst forventningspress til å takke ja til invitasjonen fra deg? Kanskje de ikke ønsker å skuffe deg og dere ved å ikke stille opp på dette?
Forventninger
Det virker som at initiativet og alt ansvaret ligger på deg. Du ønsker det beste for alle parter og da er det fint å vite hva folk egentlig vil. Kanskje du kan slippe å yte masse innsats ut fra hva du føler og tror andre forventer av deg. Det finnes også mange dager, utenom jul og romjul, gjennom et år hvor det er mulig å få til sosiale sammenkomster hvis det er noe alle parter ønsker. Kanskje det da er enklere å få til et mindre «tradisjonstungt» opplegg, enn slik forventningene til et romjulsselskap kan være?
Så lurer jeg på hvor kjekt det egentlig er å feire mange julaftener på rekke og rad? Både for barn og dere voksne. Det er mange barn som uttrykker at det blir for mange julaftener. Det kan også være vanskelig for barn å si hva de tenker rundt dette. De vil ikke skuffer verken mor eller far, eller besteforeldre i deres ulike hjem og nye familiekonstellasjoner.
[ «Er jeg gift med kona mi eller svigermor?» ]
Gyllen anledning
Du har nå en gyllen anledning til kursendring, og til å etablere nye bærekraftige tradisjoner som ikke bare blir et ork og en byrde for deg. Tid sammen, uten stress og mas, er godt for både parforhold og familieliv.
Lykke til, og gode ønsker til deg og dine.
Vennlig hilsen, Bente Barstad