Samlivspanelet

Samlivspanelet: Mannen nyter pensjonistlivet, kona mener han er egoistisk

Jeg så veldig frem til å få en pensjonert hjemmeværende mann. Det har tvert imot blitt konfliktfylt, skriver en frustrert kvinne til Samlivspanelet.

Min mann ble pensjonist for snart ett år siden. Vi har alltid jobbet mye begge to og hatt aktive liv både hver for oss og sammen. Jeg er åtte år yngre og fortsatt i en hektisk jobb som krever mye av meg. Jeg så veldig frem til å få en pensjonert hjemmeværende mann. Det har tvert imot blitt konfliktfylt!

Han har flust av tid som han fyller med alle slags aktiviteter utenfor hjemmet når jeg er på jobb. Jeg hadde forventet at han gjorde mer på hjemmebane på dagtid. Jeg blir mer og mer lei, irritabel og sur over situasjonen. Det blir mye dårlig stemning, som påvirker både intimiteten mellom oss og gleden over å gjøre ting sammen, slik vi hadde det før.

Jeg syns han er egoistisk. Han syns jeg er urimelig. Det blir mer og mer fastlåst. Jeg trenger råd for hvordan jeg skal få han til å forstå min frustrasjon.

Hilsen frustrert kvinne

LES OGSÅ: • Noen ganger lurer jeg på om jeg er gift med kona mi eller svigermor

Kjære deg, 
Det synes ganske tydelig at dere står på ulike steder når det gjelder synet på din manns tidsbruk som pensjonist. Du gledet deg til å få en hjemmeværende mann, som kanskje også hadde middagen klar når du kom fra jobb. Men det er lite som tyder på at dette var hans plan.

Et stort tap

Det er normalt å bli skuffet når ens forventninger ikke blir møtt eller innfridd. Alle kan erfare det. Det som er trist å lese er at denne skuffelsen har resultert i at det har blitt avstand mellom dere, at nærhet og intimitet er svekket. Og at dere ikke lenger har glede av å gjøre ting sammen, som igjen fører til enda større avstand. Det er et stort tap, og er det verdt det?

Det er klart at konflikter, irritabilitet og surhet ikke bidrar til lyst og glede.

Du ber om råd til hvordan du kan få han til å forstå din frustrasjon. Jeg vil utfordre deg til å se det hele fra en litt annen vinkel først, ut fra hvem han er og hvordan hans forventninger kanskje var.

Lange hverdager

Jeg får inntrykk av at du er gift med en mann som er vant til et aktivt liv. Han har jobbet mye, åtte år lenger enn deg. Han har kanskje sett veldig frem til å avslutte et langt arbeidsliv og få mer tid til å engasjere seg i ulike aktiviteter og hobbyer. Det er et gode, vil jeg si, når det er slik.

Det er dessverre mange som erfarer det motsatte. At hverdagene blir lange, ensomme og tomme der hjemme, i påvente av at partner skal komme hjem fra jobb. Og at partner blir det eneste i livet. Det kan bli vondt for begge parter.

Det er forståelig

Sett i lys av dette, er du heldig som har en mann med interesser og engasjement. Fra hans synsvinkel kan det jo tenkes at han vil fylle tiden han før brukte på jobb med andre aktiviteter.

Slik sett møtes dere hjemme etter «arbeidstid», på samme måte som før han ble pensjonist. Mulig han tenker at du ikke kan bestemme, kreve eller forvente hva han fyller den tidligere arbeidstiden med. I det lyset kan det være forståelig at han syns du er urimelig.

Blomstre på nytt

Hvis du ønsker at han skal forstå deg, tror jeg du har mye å hente ved å legge bort irritabiliteten og surheten. Spør og utforsk hvilke forventninger og ønsker han hadde for dagene sine som pensjonist. Prøv å se det fra hans synsvinkel først. Da kan det være enklere for ham å se det fra ditt perspektiv også.

Det å få større forståelse for hverandre, kan i seg selv skape endring. Kanskje noen få justeringer fra begges side kan være nok til å redusere frustrasjon og konfliktene. Da er det også håp om at nærheten og fellesskapet mellom dere kan blomstre på nytt.

Lykke til.

Vennlig hilsen,
Bente Barstad

Les flere svar fra Vårt Lands samlivspanel:

Det er som om Gud ødelegger ekteskapet mitt

Jeg elsker vår datter, men det kan ikke fortsette slik

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Samlivspanelet