Datteren har et rusproblem: – Jeg elsker vår datter, men vi kan ikke fortsette slik

Kjære Samlivspanelet,

Min mann og jeg har en datter i slutten av tyveårene, som har hatt et rusproblem i over ti år. Vi har vært igjennom mye med henne og har gjort alt i vår makt for å hjelpe henne ut av det. Flere ganger har hun misbrukt vår tillit. Hun stjeler fra oss og det har vært mye løgn og tomme lovnader. Hun bor ikke lenger med oss, men de gangene hun er på besøk føler vi oss ofte utrygge. Hun er da ruset, ufin og til tider aggressiv. Vi har fortsatt vår yngste datter boende hjemme hos oss, og vi synes ikke at hun bør utsettes for mer av dette. Vi har derfor blitt enige om at vi ikke kan ha vår eldste datter på besøk i hjemmet.

Jeg opplever likevel stadig å komme hjem sent fra jobb til at hun ligger ruset på sofaen i stuen. Slike hendelser fører alltid til diskusjoner mellom meg og min mann, siden det er han som slipper henne inn. Han klarer ikke å si nei til henne når hun står på døra. Det blir ikke bedre av at det alltid er jeg som må være den strenge som må be henne reise igjen. Noen ganger kan hun bli værende i flere dager før hun drar, med alt det medbringer av kaos i hjemmet. Jeg elsker vår datter, men vi kan ikke fortsette å ha det sånn. Hva skal jeg gjøre?

Hilsen Maibritt (50)

Kjære deg,

Du beskriver en veldig utfordrende familiesituasjon, som flere dessverre kan kjenne seg igjen i. Å se sitt barn slite med et alvorlig rusproblem, gjør så innmari vondt. Rusmisbruk kan utvikle seg til å bli en nedadgående spiral med store konsekvenser for både helse og sosiale relasjoner.

Utilstrekkelig

Å være pårørende over tid er en stor belastning. Det er ikke uvanlig at man gradvis føler seg mer utilstrekkelig etter mange mislykkede forsøk på nå inn til den man er glad i. De uttallige brutte lovnadene om at ting skal bli annerledes, fører til enda mer emosjonell smerte. Jeg skjønner godt at dere må sette noen tydelige grenser for å ta vare på dere selv, og ikke minst deres hjemmeboende datter. Når dere nå har tatt denne beslutningen, er det viktig at dere står sammen om den. Det er ikke rettferdig at du blir oppfattet som den strenge, fordi det blir din rolle å sette grensene. Det må være noe dere begge er i stand til å gjøre.

Vanskelige spørsmål

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig for han å si nei til sitt barn, men jeg blir samtidig nysgjerrig på hva som skjer når hun dukker opp på døra. Blir han overveldet av bekymring for henne? Tenker han at hun kanskje ikke har noe annet sted å sove for natten? Eller er han redd for hva som kan komme til å skje om han faktisk setter denne grensen overfor henne? Kanskje er hun oppfarende eller fremstår på annet vis som utilregnelig? Hva er det i så fall han trenger for at han skal kunne sette denne grensen overfor henne? Er det mulig for deg å gi han den støtten han trenger for å få det til?

Felles utfordring

Jeg sitter ikke med svarene på disse vanskelige spørsmålene, men kanskje de kan fungere som et utgangspunkt for samtaler mellom deg og ektemannen din. Hvordan dere snakker om disse spørsmålene, er vel så viktig som hva dere eventuelt konkluderer med. Jo mer dere er i stand til å sette dere inn i hvordan den andre har det, jo mer kan dere gi hverandre den emosjonelle støtten dere har trenger for å takle denne felles utfordringen.

Støttegrupper

Om dere opplever at dere kommer til kort, anbefaler jeg dere å finne noen som kan hjelpe dere. Fastlegen kan være et sted å starte. Familievernkontorene tilbyr også veiledning for ulike typer kriser i familien. I tillegg kan dere gå inn på helsenorge.no sine sider og finne en oversikt over ulike støttegrupper for pårørende av rusavhengige. Jeg synes ikke dere burde utsette å ta kontakt med en av dem. Uavhengig av hva dere bestemmer dere for, tenker jeg at det viktigste er at du og mannen din gjør det som er riktig for dere og deres yngste datter.

Styrke

Å se sitt barn gå mer eller mindre til grunne, er det verste som kan skje en forelder. Det krever enorm styrke for å bevare egen og de andre familiemedlemmenes helse under slike omstendigheter. I lengden håper jeg, akkurat som dere, at deres eldste datter vil søke seg ut av rusen. Når den tid kommer vil hun trenge dere mer enn noensinne, derfor er det desto viktigere at dere ivaretar dere selv nå og står sammen om deres beslutninger.

Mvh,

Kristoffer

Les også: 

Kona tror at hun synder dersom hun har lyst og gir uttrykk for det. – Det er som om Gud ødelegger ekteskapet mitt, skriver ektemannen, og spør:  Har kristne noe godt sexliv?

Her kan du lese flere spørsmål fra leserne og svar fra Samlivspanelet