Samlivspanelet: Det er som om Gud ødelegger ekteskapet mitt

Jeg traff min utkårede tidlig og vi måtte vente flere år før vi kunne gifte oss. I kirka lærte vi at sex før ekteskapet var synd, kanskje den største synden en kunne begå. Mens vi ventet, kysset og koste vi uten å gå for langt og jeg ventet tålmodig. Skuffelsen var derfor stor da jeg ble avvist på bryllupsnatta.

Om ikke så lenge kan vi feire gullbryllup, og seksuallivet har vært lidende i mange år. I kirka hørte vi hva som ikke var lov før vi giftet oss, men ingenting som var lov og ikke lov etter at vi ble gift. Når hun en sjelden gang får orgasme og jeg spør om det var godt, blir svaret ja, og så sier hun at hun får dårlig samvittighet fordi hun har syndet mot Gud og meg. Hun tror at hun synder dersom hun har lyst og gir uttrykk for det. Jeg har mange ganger tenkt at livet uten kristendom hadde vært mye bedre. Det er som om Gud ødelegger ekteskapet mitt.

Er det mange kristne som har det slik? Har kristne noe godt sexliv? Selv om det nok ikke vil hjelpe på vårt problem, hadde det vært fint om dere kan svare på hva som er tillat.

Hilsen meg

Kjære deg,

Det gjør inntrykk å lese brevet du har skrevet til oss i samlivspanelet. Det som gjør mest inntrykk på meg, er at den gode, fysiske intimiteten du og din kone en sjelden gang opplever, i etterkant gjøres til noe syndefullt. Det som kunne ført dere tettere til hverandre, skaper i stedet avstand. Det er leit og sårt. Om jeg forstår deg rett, bebreider du ikke din kone, selv om det er hun som målbærer dette. Du er derimot sint på Gud og kristendommen.

Du spør om mange kristne har det som dere. Til det er svaret ja. Men det motsatte er også tilfelle. Det er mange kristne som har et godt sexliv.

Verdifulle grenser

Den sunne, gode seksualdriften er en gave gitt av Gud som leder oss til å søke kjærlighet, varme og nærhet. Den er en integrert del av det menneskelige. Fordi seksualitet handler om så mye mer enn samleie og orgasme, og kan gjøre stor skade om den misbrukes, har de fleste kulturer og religioner satt grenser for hvordan den best skal forvaltes og leves ut.

Det har også kristendommen gjort.

Kirken har hele tiden holdt fast på at seksualiteten mellom to mennesker er uløselig forbundet med likestilt, gjensidig og forpliktende kjærlighet. Kirkens syn på seksualiteten har vært, og er fremdeles, et verdifullt korrektiv i mange sammenhenger.

Begrensende

Når det er sagt, er det god grunn til å være kritisk til deler av kristendommens egen seksualmoral. Den har vært unødig begrensende og ført til mye smerte innenfor de rammene den setter. Mange har smertelig erfart at ekteskapsrammen i seg selv ikke er en garantist for god seksuell intimitet i et ekteskap. Innholdet i brevet ditt er et godt eksempel på dette.

Selv om du og din kone har vært i samme kristne miljø siden dere var unge, har dere ulik forståelse og opplevelse av hva som er seksuelt greit og ikke greit i samlivet deres. Ulikhetene både hemmer og ødelegger for dere. Dere er på ingen måte alene om å ha det slik.

Jeg tror du har rett i at noe av årsaken kan til dette være at kirkens forkynnelse om seksualitet i stor grad har vært begrenset til hva som er lov og ikke lov før en gifter seg, og lite om seksualiteten etter at en er gift. Når i tillegg de siste års seksuelle frigjøring har kommet i konflikt med en forkynnelse som sier at sanselighet, lyst og begjær er synd, har det skapt mye usikkerhet og smerte for mange par. Da aktualiseres spørsmål om rett og galt, lov og ikke lov.

Fra rett til godt

Det virker som om situasjonen er ganske fastlåst mellom dere og at du er i ferd med å resignere. Tross dette, håper jeg dere klarer å nærme dere hverandre. Jeg håper du klarer å møte din kone med respekt og forståelse. Det vil kreve trygghet, tid og mot for henne å endre holdningene sine til seksualitet. Endringene vil nok ikke først og fremst finne sted på soverommet, men i gode samtaler og nærheten i hverdagen.

Forhåpentligvis vil begge på sikt bli trygge på at det å kjenne seksuell lyst og tiltrekning til egen ektefelle ikke er en synd. I stedet for å være opptatt av hva som er tillat, er det å håpe at dere fremover kan bli mer opptatt av det som kjennes seksuelt godt for begge. Det er en mer givende måte å være intime sammen på. Dette vil i neste omgang kunne gi næring til kjærligheten og styrke relasjonen, slik at dere fortsatt velger hverandre - i gode og onde dager.

Vennlig hilsen,

Jon-Erik Bråthen

Les flere innlegg i Samlivspanelet til Vårt Land