Samlivspanelet: Jeg vokste selv opp med en stefar. 
Da jeg ble 13 år, 
ble han borte

Hver uke svarer Samlivspanelet på spørsmål om relasjoner, samliv, generasjonsutfordringer og kommunikasjon. Les svaret til Bente Barstad nederst i saken. Har du spørsmål til Samlivspanelet, kan du sende dette på mail til samlivspanelet@vl.no.

Jeg er en rolig mann på 37 år som har funnet en kvinne som jeg virkelig er glad i. Og til all lykke er det gjensidig. Hun hadde vært skilt i ett halvt år da vi møttes. Jeg vil si at hun er min første ordentlige kjæreste og vi har vært sammen i snart to år. Hun har to gutter på 4 og 7 år, som bor annen hver uke hos henne og faren. Vi vil gjerne flytte sammen, men jeg tenker på guttene som jeg ikke har vært mye sammen med.

Leiligheten hun bor i er for liten til oss alle fire. Min leilighet er stor nok, men da må guttene flytte fra sine vante omgivelser. Jeg vokste opp med stefar fra jeg var seks år. Han betydde mye for meg. Da jeg ble 13 år, ble det slutt mellom min mor og min stefar. Da ble han bare borte. Jeg merker at jeg har begynt å tenke mye på dette. Jeg blir stresset ved tanken, samtidig livredd for å miste kjæresten min. Ingen av oss ønsker et forhold i lengden uten at vi er samboere.