Les svaret til psykologspesialist Bente Barstad lenger nede i saken:
I lang tid har jeg vært deprimert og har i perioder slitt med angst. Jeg har vokst opp i en familie der det var mye kjeft og lite nærhet, det å skape gode relasjoner har ikke vært helt enkelt for meg.
Nå har jeg likevel et godt familieliv, med en mann og to tenåringsbarn. Jeg er åpen med dem om den psykiske helsen min, men merker at de blir redde. Og jeg er heller ikke en så god og oppmerksom mor som jeg ønsker å være, når jeg har mine tyngste stunder.
Mannen min har vært tålmodig lenge, men nå merker jeg at han er irritabel og trekker seg unna når jeg er dårlig.
Jeg er redd han skal lete etter en som er mer lys og lett enn meg, og for å være ærlig, skjønner jeg ham godt. Hva kan vi gjøre for å bevare dette familielivet?
– Trine (42)
• Hvem er Samlivspanelet i Vårt Land? Møt dem i denne saken der de svarer på hvordan det står til med det norske samliv i 2020
Samlivspanelets Bente Barstad svarer:
Kjære deg!
Det er fint at du er åpen om dine psykiske problemer som bidrar til en krevende og ofte utrygg familiesituasjon. Det å ønske, men ikke klare strekke til overfor mann og barn er vondt.
Du beskriver en oppvekst som har gjort det vanskelig for deg å etablere nære, trygge relasjoner. Det er godt å høre at du likevel har et godt familieliv nå. Men du er redd at din mann skal forlate deg og ønsker å gjøre noe for at det ikke skjer.
Man kan bli både frisk og syk av familiesamspill
Du spør: «Hva kan vi gjøre for å bevare familielivet?». Det er noe håpefullt i at du skriver vi.
Jeg er opptatt av at når ett familiemedlem sliter med sykdom, så påvirker det alle i familien. Hvilke behov din mann, dine barn og du har i denne situasjonen kan være svært ulikt.
Vi virker på hverandre, og hvordan vi har det sammen med de nærmeste er viktig. Samspill kan virke helsefremmende, men også det motsatte - man kan bli både frisk og syk av familiesamspill!
Trengst det enda mer åpenhet?
Dine to tenåringer er i en brytningstid og det er viktig med en trygg hjemmebase for dem. Det er forståelig at du kjenner på utilstrekkelighet som mor i dine tyngste perioder. Be om hjelp – du kan få veiledning om foreldrerollen.
Du skriver at du er åpen overfor barna om din psykiske helse, men at de likevel er redde. Kanskje det kan bety at dere trenger mer åpenhet? Barn trenger informasjon ut fra aldersnivået de er på. De trenger for eksempel å vite at når du trekker deg tilbake eller ikke klarer å stille opp, så handler det ikke om dem.
Tilbaketrekning er kjennetegn ved angst og depresjon. Mange barn tar mye ansvar for den forelder som er psykisk syk. Det kan være godt å få hjelp til å snakke med barna om dette, slik at de ikke bærer på skyld og ansvar. I tillegg kan barn ha behov for å snakke om sine opplevelser og bekymringer uten foreldre til stede. Da kan helsesøster være en viktig samtalepart.
Slitasjen kan være enorm
I de perioder du fungerer dårlig, går det også utover mannen din og det røyner på hans tålmodighet. Det blir gjerne slik at den friske part må strekke seg på mange områder i familien. Det er nødvendig å kompensere for den syke partner både i oppfølging av barna og i dagliglivets gjøremål.
Det å stå alene som voksen og savne en likeverdig partner, kan skape enorm slitasje. Det er forståelig at han kan reagere med irritasjon, avmakt og trekke seg unna. Samtidig kan nettopp dette reaksjonsmønsteret skape forverring i din psykiske fungering.
Irritabilitet og avvisning øker ofte depressive symptomer og følelse av verdiløshet. Din oppvekst preget av negativitet, kjefting og mangel på nærhet trigges. Og da også frykten for å miste ham.
Dere blir på den måten låst begge to av din psykiske fungering
Hvilken støtte trenger dere?
Jeg tror det er viktig at dere sammen søker hjelp for å forstå hverandres ulike perspektiv best mulig.
Konkretiser så godt som mulig hva dere hver for dere og sammen trenger: Hvordan samarbeide og støtte hverandre i de vanskelige periodene? Hvilken støtte trenger du? Hvilken støtte trenger din mann? Og hvilke strategier skal dere sammen ha? Det kan bidra til større forutsigbarhet og redusere frykten.
Gjennom livet erfarer mange perioder eller tilbakevendende episoder med depresjon og angst. Det alene diskvalifiserer ikke til å være partner og foreldre. Man kan likevel være både varm og omsorgsfull. Og man kan bli frisk - eller bedre.
Jeg håper at du og din mann finner måter å støtte hverandre på i det vanskelige. Det er en styrke å være åpen innad i familien, og samtidig viktig å søke hjelp og støtte utenfra.
Med vennlig hilsen
Bente Barstad, psykologspesialist ved Modum Bad.
Samlivspanelet velger ut hvilke spørsmål de vil svare på, og de kan ikke ta på seg å svare på andre henvendelser enn de vi publiserer. Vil du sende inn ditt spørsmål, kan du bruke e-posten eller sende brev til Samlivspanelet, Vårt Land, Postboks 1180, Sentrum, 0107 Oslo.
MER FRA VÅRT LANDS SAMLIVSPANEL:
• Samlivspanelet: De færreste av utroskap forandrer seg til faste forhold
• Veslemøy Østrem: «Forpliktelsen som forhold krever for å vare, er en muskel som må trenes opp»
---
Dette er Samlivspanelet
- Det viktigste i livet, relasjonene til de aller nærmeste, er også noe av det vanskeligste. Vårt Lands Samlivspanel vil hver uke svare på spørsmål fra leserne om parforhold, seksualitet, verdier i familien, foreldrerollen og kommunikasjon mellom generasjonene. Samlivspanelet er satt sammen av fire erfarne fagpersoner med tilknytning til Modum Bads samlivssenter.
- Grethe Karin Hoviosen, fagansvarlig familie og samliv ved Modum Bads kurs- og kompetansesenter
- Jon-Erik Bråthen, ledende sykehusprest ved Modum Bad.
- Bente Barstad, psykologspesialist ved Modum Bad.
- Kristoffer Whittaker, psykolog og forsker ved Familieavdelingen, Modum Bad.
---