Resultat av fornorskninga: Samer mobber samer
Samer utsatt for fornorskning får høre det av andre samer: – Det gjør uendelig vondt å bli kalt plastikksame og liksomsame, sier en som har fortalt sin historie til Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Fornorskning: Flyttsamebarn som går på internatskole i Karasjok har friminutt. Bildet er fra januar 1950 og har teksten «Samebarna har et aller best når de kan utfolde seg utendørs. Her leker ungene ute i snøen slik de er vant til hjemme på vidda. Bl.a. fanger de hverandre med lasso».
Sverre A. B¯rretzen
Fornorskningspolitikken mot samene har satt dype spor. Ruth Bech merker det på kroppen den dag i dag, for eksempel gjennom splittelse innad i den samiske befolkningen. Hun er en av mange samer som har sendt inn sin historie til Sannhets- og forsoningskommisjonen:
– Det gjør uendelig vondt mye av det som skjer nå: man kalles plastikksame, liksomsame og mobbes med jevne mellomrom. Ikke av nordmenn nå, men av samer som mener de er de ekte samene, fordi de slapp unna fornorskninga. Og oss som er samiske av slekt og blod – men som ikke kan språket, vi er ikke ekte, skriver hun i et brev:
Skiftet slektsnavnet for å få jord
