– Putin sier han vil redde oss, men fra hva?

– Vi hadde det bra til Putin bestemte seg for å redde oss. Redde oss fra hva da? For bare to uker siden gikk jeg på jobb, datteren min var i barnehagen og mannen min på jobb. Nå sitter vi her i huset vårt, og ser at det begynner å mangle mat i butikkene.

Daria befinner seg i Starobilsk i Luhansk-regionen. Frem til nylig lå byen i den delen av Donbass-området som var kontrollert av Ukraina. Men torsdag 3. mars rykket russiske soldater og soldater fra opprørsrepublikken Luhansk inn, etter to tidligere forsøk på å ta den.

– De siste tre-fire dagene her har det vært masse soldater her fra Russland og den såkalte Folkerepublikken Luhansk. De har overtatt offentlige kontorer, lokaladministrasjon og politistasjonen, og bevokter dem med automatvåpen, sier Daria.

Vårt Land omtaler henne kun med fornavn, ettersom det utgjør en risiko for henne å bli ytterligere identifisert.

Vi inviterte dem ikke!

Daria har en tre år gammel datter. De siste dagene har hun og mannen holdt seg innendørs. Utenfor ser de bevæpnede soldater. Heldigvis er datteren for liten til å spørre om hva som skjer.

– Det gjør det lettere. Hadde hun vært eldre, ville det vært vanskeligere å forklare henne hvorfor vi har tanks og folk med våpen i byen, sier Daria.

De siste dagene har det vært flere dødelige angrep mot sivile i Ukraina. Onsdagens angrep mot et sykehus i Mariupol har vakt avsky. Fordi de har holdt seg innendørs, vet ikke Daria noe særlig om hvordan okkupantene behandler befolkningen i Starobilsk.

– Noen sier at de oppfører seg greit, andre at de har oppført seg dårlig og gått fra hus til hus for å sjekke dokumenter, sier hun.

Demonstrerer mot okkupantene

Et av Putins argumenter for invasjonen, har vært behovet for å redde innbyggerne i Donbass fra ukrainsk aggresjon. I nyhetstjenesten til opprørsrepublikken Luhansk har okkupasjonen av Starobilsk blitt omtalt som «befrielse». Men den siste uken har sosiale medier vært fulle av videoer fra byer i Donbass og andre steder der lokalbefolkning går ut i gatene for å protestere mot okkupantene.

Daria deltok i en slik demonstrasjon for noen dager siden.

– Mannen min og jeg dro til sentrum for å vise at vi ikke trenger dem her, og at vi ønsker å forbli en del av Ukraina slik vi alltid har vært. Mange mennesker deltok. De bad om at en av lederne deres skulle komme ut og snakke med dem, og forklare hva vi har i vente. Men de begynte å skyte varselskudd i luften, og bad oss dra hjem.

Lignende demonstrasjoner har funnet sted i flere andre småbyer i nærheten. I Novopskov, noen kilometer unna, ble tre personer skutt i bena av soldatene, forteller Daria.

Helt forskjellig fra i 2014

Daria kommer opprinnelig fra Luhansk, som har vært styrt av russiskkontrollerte separatister siden 2014. Hun mener stemningen i Staroblisk nå er en helt annen enn den hun husker fra Luhansk i 2014.

– Jeg var der da alt sammen startet. Da kom det en stor folkemengde til sentrum av Luhansk, og ropte at Russland måtte komme og hjelpe dem. Det er helt annerledes her nå. Ingen har bedt Russland om å komme, men de kom likevel, sier Daria, som har hatt lite kontakt med folk i Luhansk den siste tiden.

– Jeg har faktisk prøvd å ikke ha kontakt med dem, fordi de er såpass påvirket av propaganda. De sier at vi er nazister, og fortjener å lide slik som folk i Luhansk har lidd.

Ifølge Daria er det bare er et mindretall i Øst-Ukraina som støtter Russland nå, de fleste av dem pensjonister.

– De støtter Russland fordi de er fattige, og tror de vil få et bedre liv hvis russerne kommer, sier hun.

Redde for å forlate byen

Hverken Daria eller familien hennes har planer om å forlate Starobilsk inntil videre, fordi det rett og slett er for farlig.

– Alle hovedveiene til Kharkiv, Dnipro og Vest-Ukraina går gjennom Severodonetsk. De er farlige nå, og jeg er redd for at vi vil bli skutt på veien.

En mulig rute ut av Starobilsk er å reise gjennom Russland. Men mens dette er tryggere enn å dra gjennom Severodonetsk der det foregår harde kamper, mener Daria at det også er farlig for henne og andre som identifiserer seg som ukrainere.

– Siden vi er okkupert av hæren deres, er det mulig å reise til Russland. Men folk vil ikke dit. Hva om jeg reiser, og de begynner å stille spørsmål? Hvis jeg svarer at jeg er imot den russiske invasjonen, kommer de kanskje til å spørre hvorfor jeg da har kommet dit. De få som støtter Russland, kan kanskje dra dit. Men ikke jeg, familien, slektningene og vennene mine. Vi vil bli gisler der, sier hun.

Eksplosjoner om nettene

Starobilsk ble truffet av russiske raketter den første dagen av krigen, og flere bolighus ble skadet. Seks mil unna ligger det regionale senteret Severodonetsk, som har blitt utsatt for kraftig russisk bombardement. Tirsdag ble flere sivile drept da russiske styrker bombarderte boligområder, ifølge nyhetsbyrået Ukrinform.

– I det minste har vi et hus som ikke er ødelagt, og vi har elektrisitet og nett. Vi har både venner og slektninger i Severodonetsk, og pleide ofte å dra dit fordi det er senter i regionen. Nå er den helt ødelagt, og folk sitter i bomberom. Om natten, når vi prøver å sove, kan vi høre lyden av eksplosjoner derfra, sier Daria.

John Færseth

John Berge Færseth er tilknyttet Vårt Land som frilanser, researcher og oversetter.