Som under Aps landsmøte i april, gjør Den norske kirke også comeback i Høyres program. Et eget punkt om å «opprettholde Den Norske Kirke som folkekirke og kulturbærer i det norske samfunnet» blir nå å finne blant Høyres løfter for neste stortingsperiode.
Det var Høyres Studenter som fikk jobbet formuleringen inn i programmet.
– Vi ville unngå utydelighet fra Høyre, sier leder Andreas Oftedal.
Også Høyre-statsråd Torbjørn Røe Isaksen tok grep for å styrke henvisning til kristen-humanistisk tradisjon før landsmøtet klubbet valgløfter. Etter Høyres og Aps vedtak er ikke lenger KrF og Sp alene om å omtale Den norske kirkes plass i samfunnet i nye programmer.
[ Berit Aalborg: Erna rager over eget parti ]
Over tid har ble kirke-ord krympet
Da Høyres programforslag ble lansert i fjor høst, var Den norske kirke (Dnk) ikke nevnt med et ord. Siden 2013 har hvert nye Høyre-program krympet omtalen før helgens nye vending:
• I 2013 lovet Høyre Dnk «en særstilling» i det norske samfunnet.
• I 2017 var honnørord fra forrige program erstattet med at «Kirken er skilt fra staten, men ikke fra norsk kultur og tradisjon».
• Og i 2021-utkastet nøyde Høyre seg først med å forsikre at Norge har en «klar, historisk tilknytning til den evangelisk-lutherske kristne tradisjon».
Noen tok regi - og løftet inn
I årets beskrivelse av kirkens rolle i norsk tradisjon, het det opprinnelig bare at den ikke kunne «underdrives, også for ikke-troende». Det ble fastslått at Norge var «mer sekulært».
I opplistingen av løfter partiet forplikter seg til å arbeide for - såkalte kulepunkter – het det blant annet: «Sikre retten til å tro, eller ikke tro, på det man vil».
Dette ble for utydelig og uforpliktende både for Torbjørn Røe Isaksen og studentorganisasjonen. Røe Isaksen foreslo derfor et tilleggspunkt: «Ta vare på Norges forankring i en kristen-humanistisk kulturarv og verditradisjon».
Røe Isaksen: En påminnelse om forankring
– Opplevde du at det var en mangel i programmet?
– Ja, jeg synes det. Programmet burde ha inn et eget kulepunkt, som speiler formuleringen i Høyres formålsparagraf. Det gir en påminnelse om den historiske forankringen Norge har i en kristen-humanistisk arv. Det burde et parti som Høyre få klart frem, svarer Røe Isaksen, som også støttet fremstøtet fra Høyres Studenter.
Organisasjonen ville se forsikringer om «Den Norske Kirke som folkekirke og kulturbærer» svart på hvitt. Landsmøtet sluttet seg til begge ekstra-forslagene sent lørdag ettermiddag.
Leder Andreas Oftedal mener de opprinnelige formuleringene om kirkens plass i samfunnet ga for mye rom for tolkning.
– Det er det ingen grunn til. For å unngå utydelighet, ønsket vi et tydelig punkt inn, sier han.
---
Høyres tro- og livssyn
- I Høyres nye program heter det at «Norge som nasjon og samfunn har en klar historisk tilknytning til den evangelisk-lutherske kristne tradisjonen» og at Høyre vil «opprettholde Den Norske Kirke som folkekirke og kulturbærer i det norske samfunnet»
- Partiet lover å sikre ytringsfriheten for både religiøse og religionskritiske ytringer.
- Det loves å videreføre og vurdere styrking av finansieringsordningene for eldre verneverdige kirkebygg, herunder middelalderkirker.
---
Også Ap ryddet plass - like før vedtak
Vårt Land omtalte i vinter at stadig færre partier vier plass til Den norske kirke i programmene. Det gjaldt også Arbeiderpartiet, som droppet omtale av kirken fra og med 2017-programmet.
Men under vårens landsmøte vedtok partiet et ekstra programpunkt om å «ivareta Den norske kirkes særlige rolle som en levende og inkluderende folkekirke».
Fra partileder Jonas Gahr Støre var forklaringen overfor Vårt Land denne:
– Det kom innspill til fra engasjerte partifeller, som er opptatt av den levende folkekirken, sa han.
Kirketopp reagerte på partienes programord
Direktør i Kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen, uttrykte i Vårt Land i januar uro over partienes omtale av tros- og livssynssektoren i utkastene til nye programmer. Også over vektleggingen av Den norske kirkes posisjon.
– Er man opptatt av sektoren, er det naturlig å nevne den posisjonen Den norske kirke har. Den kulturbærende rollen og krav som stilles om å være landsdekkende, er jo viktig for hvordan landet vårt ser ut, sa Vad Nilsen før landsmøtesesongen startet.
Stemte ned fremstøt for kirkeskatt
Høyres landsmøte vraket et forslag fra Unge Høyre om nytt finansieringssystem for tros- og livssynssektoren. Ungdomsorganisasjonen ville avvikle dagens statsstøtte og i stedet innføre et frivillig skattesystem for sektoren. Forbildet er ordninger med kirkeskatt i Sverige og Danmark.
[ Høyre stemte ned partiledelsen: Sa ja til sterkøl i butikk ]
