Politikk

Sp-Vedum med sterk appell til KrF: Stem ned rusreformen

RUS: Narkofrislipp for ungdom kan bli KrFs ettermæle i regjering hvis reform vedtas, mener Trygve Slagsvold Vedum.

– Frislipp av narkotika for ungdom kan bli et sentralt ettermæle for KrFs to år i regjering. Det håper jeg partiet ser, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Rusreformen seiler opp som vårens store verdikamp i Stortinget. Stridens kjerne er regjeringens forslag om å avkriminalisere mindre mengder narkotika til eget bruk.

KrF er mot, men måtte gi tapt i regjering.

Vedum til KrF: Støtt Sp-forslag og stans «radikalt» narkobrudd

Nå utfordrer Sp-lederen KrFs stortingsfolk til å stå opp for den strenge ruspolitikken de har hatt felles. Vedum ber KrF stemme mot egen regjering og for Sps forslag om at bare tunge rusavhengige skal slippe straff.

– Jeg håper og forventer at stortingsgruppa til KrF er tro mot verdiene sine og norsk ungdom. Reformen er i strid med KrFs historie, tradisjon og mandat, sier Vedum.

Det er sjelden at Sps leder går ut mot den gamle sentrumskameraten slik. Men dette er alvorets time, mener Vedum.

– Dette er et radikalt brudd med norsk ruspolitikk. Med reformen kan ungdom ha på seg 80 brukerdoser kokain eller 50 doser hasj uten at det er straffbart. Det blir mindre strengt for ungdom å bære slike mengder narkotika enn alkohol. Jeg er så skeptisk til dette, sier han.

Regjeringen legger opp til at man kan bære inntil to gram kokain og ti gram cannabis til eget bruk uten å frykte straff.

---

Regjeringens rusreform

  • Avhengige skal få hjelp, ikke straff.
  • Narkotika forblir forbudt, men mindre mengder til eget bruk blir ikke lenger straffbart.
  • Tas du med narkotika under grensen for straff, kan politiet påby en time hos et ruskontor, som tilbyr videre hjelp.
  • Fravær gir gebyr på inntil 2.400 kroner. Tunge misbrukere slipper gebyr.

---

Sp går tungt inn for å stanse reform i Stortinget

Rusreformens skjebne avgjøres i Stortinget på forsommeren. Regjeringen trenger støtte fra Ap eller Frp for å få flertall. Frp er mot generell avkriminalisering. Ap er splittet og skal ta stilling på landsmøtet i april. Hva KrF gjør, endrer ikke at Aps stemmer avgjør.

Vedum frykter store konsekvenser hvis reformen blir vedtatt: Lavere terskel for å prøve narkotika, ødelagte liv og flere med rusproblemer.

– Åpner du for dette, er det vanskelig å snu. Derfor engasjerer vi oss tungt i Stortinget med Jan Bøhler i justiskomiteen, Kjersti Toppe i helsekomiteen og meg som partileder. Målet er å stoppe dette i stortingssalen, sier Sp-lederen.

– Også Sp måtte sluke tap i regjering. Hvorfor kreve noe annet av KrF?

– Fordi endringen er så dramatisk. I regjering kjemper man ofte om penger skal hit eller dit. Dette er derimot et definitivt brudd i norsk ruspolitikk, svarer Vedum.

Trygve Slagsvold Vedum

Forstår ikke hvorfor KrF er tro mot avtale

Ruseformen er Venstres seier i regjeringsavtalen fra 2019. Reformen for «rusavhengige» skulle basere seg på rusreformutvalgets «mandat og arbeid».

Men utvalgets anbefalinger ble i KrFs øyne mer liberale enn avtalen la opp til. Nå skulle det avkriminaliseres for alle og doser til eget bruk ikke straffes. KrF tapte kampen om dette i regjeringen, men mengden man kan ha på seg ble senket.

Trygve Slagsvold Vedum sliter med å forstå at KrF fortsatt er lojale mot reformen etter at Frp forlot regjeringen i fjor vinter.

– Frp sier at de ikke er forpliktet av regjeringsavtalen lenger. Mange av KrFs seire har blitt verdiløse på grunn av det. Likevel føler KrF seg forpliktet. Jeg har respekt for at det er vanskelig, men de må tenke over konsekvensene av politikken på sikt. Det kan ikke bare være posisjoner og spill som er viktig, sier Vedum.

KrF ba Vedum og opposisjonen stanse reformen selv

KrF markerte sin motstand på et annet, uvanlig vis før regjeringen la fram reformen: Partiets statsråder gikk ut mot egen regjering i Vårt Land og VG.

– Dette er ikke KrFs reform. Vi har vært mot avkriminalisering hele tiden. Når saken kommer til Stortinget, håper vi at Frp, Sp og Ap vil stramme det enda mer inn, spesielt for ungdom og førstegangsbrukere, sa partileder Kjell Ingolf Ropstad.

Kan ikke Sp selv finne flertall i Stortinget med Frp og Ap, Vedum?

Spør du Sylvi Listhaug, får du ett svar, spør du helsetalskvinne Kari Kjønaas Kjos får du et annet. I Ap er det spenninger. Jonas Gahr Støre sier han ikke har konkludert, svarer Sp-lederen.

Stortingets. Ny bioteknologilov. Hans Fredrik Grøvan

Grøvan: KrF vil ikke støtte Sp

KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, sier KrF må forholde seg til regjeringsavtalen og ikke vil støtte Sps forslag.

Hva synes du om at Vedum går ut slik?

Vi har vært åpne om at dette ikke er vår reform. Da må vi være forberedt på det. Men rusreform ble vedtatt i Stortinget før regjeringsplattformen kom. KrF og Sp stemte mot, men som regjeringsparti må vi forholde oss til flertallet i Stortinget, sier han.

Det var i desember 2017 at SV, Ap, Venstre og Høyre gikk inn for å «endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp». Nå er det derimot regjeringen, som skal prøve å finne flertall for sitt forslag.

– Vi er villige til å gjøre endringer for å imøtekomme andre partier og få et kompromiss i Stortinget. Da tenker jeg spesielt på Ap, sier Grøvan.

Trygve Slagsvold Vedum

Sp vil avkriminalisere bare for «rusavhengige»

Sps alternative forslag går inn for å droppe straff, dersom besittelse av narkotika skyldes avhengighet.

Det er praksis allerede i dag, mener Vedum. Han sier «alle partier» er enige om at tunge rusmisbrukere trenger hjelp, ikke straff.

I Vårt Land har derimot jussprofessor Morten Holmboe sådd tvil om hvorvidt det går an å avkriminalisere bare for rusavhengige.

– Vi har fått hjelp fra noe av den tyngste juridiske kompetansen, så det kan være ulike vurderinger. Forslaget sier hva vi ønsker å gjøre, så må det utredes ordentlig, svarer Vedum om det.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Politikk