Ny alkoholstrategi fra regjeringen får det glatte lag

Torsdag la regjeringen fram sin lenge bebudede alkoholstrategi. Det skjedde uten fanfare. Interesseaktører og opposisjon er skuffet over resultatet:

– Gode mål, men uten tiltak for å nå dem, sier Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Vanskelig å se at dette vil redusere alkoholbruken, sier Pernille Huseby i Actis.

– Lite forpliktende og få konkrete mål og tiltak, sier Kjersti Toppe i Senterpartiet.

Store forventninger, lang ventetid

Forventningene har vært høye. En strategi for å følge opp «gjeldende målsetning om reduksjon i skadelig alkoholkonsum» ble feiret som en KrF-seier i Granavolden-plattformen.

Allerede i 2018 påla KrF og den rødgrønne opposisjonen regjeringen å gjøre en rekke tiltak. Den fikk også beskjed om å legge fram en alkoholstrategi for Stortinget, «som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås».

Siden har interesseorganisasjoner og politikere lurt på hvor den har blitt av. Så sent som i februar var det tema i Stortinget. Da kunne heller ikke KrF-talsmann Geir Jørgen Bekkevold svare.

Men onsdag kveld viste helseminister Bent Høie (H) fram tiltak for å fange opp unge med alkoholproblemer på Dagsrevyen 21. Og dagen etter var strategien omsider ute.

Bollestad: Skulle gjerne brukt trompet og ropert

– Jeg skulle gjerne lansert strategien med trompet og ropert, men vi står midt i en pandemi, sier Olaug Bollestad.

KrFs nestleder og statsråd mener strategien leverer i tråd med Granavolden og stortingsvedtaket fra 2018.

– Ja, det vil jeg si at den gjør. Det var viktig for oss å få den på plass, sier hun.

Regjeringen varsler der «krav til advarselsmerking» på alkoholvarer. På flasker og bokser som inneholder øl, sprit og vin vil de ha advarsler om alkoholbruk under graviditet og kjøring.

Den skal også «starte en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking av alkoholvarer». Dette avhenger av EØS-juss og at EU ikke vedtar felles regler om slik merking, ifølge regjeringen.

---

Mål om reduksjon

• Norge har forpliktet seg til Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt mål om en reduksjon i skadelig alkoholbruk.
• Skadelig bruk skal reduseres med minst ti prosent innen 2025 sammenlignet med 2010.

---

Sp-Toppe: – Strategien vanner ut Stortingets vedtak

Senterpartiets Kjersti Toppe er lite imponert over alkoholstrategien.

– Det er ikke samsvar med målet som ble satt, sier hun.

Både helseadvarsel og innholdsmerking på alkoholvarer var noe KrF og de rødgrønne påla regjeringen i 2018, minner Toppe om.

– Nå vil de å «starte en prosess» om å foreslå innholdsmerking. Det gir usikkerhet om tidsbruk. Igjen vanner regjeringen ut Stortingets klare vedtak, sier Toppe.

Tiltak Stortinget påla regjeringen, er verken gjennomført eller omtalt i strategien, ifølge Sp-profilen. Eksempler er info til gravide og reversering av taxfree-utvidelse fra 2014.

Actis og Nasjonalforeningen frykter mål ikke nås

Nasjonalforeningen for folkehelsen og Actis frykter Norge ikke vil klare forpliktelsen vår om ti prosent kutt i skadelig alkoholbruk innen 2025 sammenlignet med 2010.

– Det er skuffende at strategien ikke har reelle virkemidler, som gjør det troverdig at vi kan nå målet, sier Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen.

Hun minner om at KrF måtte svelge kutt i alkoholavgiften for å sikre budsjettavtale med Frp før jul. Derfor håpet hun på nye grep, som bøter på dette.

– Vi er skuffet over at det ikke foreslås nye regulerende virkemidler. I stedet er det mye utredning og oppfordring. Hvis vi skal få ned skadelig alkoholbruk, må det totale konsumet ned, sier Pernille Huseby i Actis.

[ Rusreform kan bli avgjort i drama på Aps landsmøte ]

Bollestad: Har helhetlig tilnærming

Olaug Bollestad synes kritikken bommer. Hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Særnorske ordninger med vinmonopol, avgift og skjenketid har gitt mindre drikking siden 2010, minner KrF-toppen om.

Bollestad trekker fram flere grep, som Stortinget tidligere har vedtatt.

– Å øke fastlegers kunnskap, så de kan få øye på pasienter med et alkoholproblem, er for eksempel ekstremt viktig, sier hun.

Samarbeid med arbeidslivets parter skal øke bevissthet om alkoholbruk og alkoholfrie arenaer-

Får ros for løfter om behandling

Tiltak for å begrense alkoholskader når de først har oppstått, får derimot skryt av Nasjonalforeningen for folkehelsen og Actis:

• Ungdom som har vært på legevakt eller sykehus med alkoholforgiftning skal få tilbud om samtale og oppfølging.
• Fengsler skal sikres «faste stedlige tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling».

– Det er veldig bra. De tilbudene er for svake i dag, sier Pernille Huseby i Actis.

[ Kristin Clemet: «Alle kvinner er ikke Ap-kvinner» ]