Frp gikk på ultralyd-smell i budsjettkamp

– Host opp pengene selv.

Det var kort sagt budskapet statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) ga Frp mens budsjettforhandlingene pågikk.

Regjeringspartiene hadde lite lyst til å bruke penger på liberaliseringer i bioteknologiloven, som de selv stemte mot i vår.

220 millioner var prislappen Helsedirektoratet anslo for å fase inn to nye tilbud i helsevesenet neste år:

• Tidlig ultralyd til alle gravide.
• NIPT-test til alle gravide med krav på fosterdiagnostikk.

Aldersgrensen for å ha rett på fosterdiagnostikk er vedtatt senket fra 38 til 35 år.

[ Regjeringen advarer mot hastverk: – Kan gå utover andre tjenester til gravide ]

Ingen penger i budsjettavtalen: Går mot forsinkelse

Uten penger ryker Helsedirektoratets fremdriftsplan for å få tilbudene om tidlig ultralyd og NIPT fullt på plass henholdsvis tidlig i 2022 og i løpet av 2021.

I budsjettavtalen som regjeringspartiene og Frp ble enige om onsdag kveld, er ingen penger satt av til formålet. Det vil ventelig bety solide forsinkelser.

Hvis ikke regjeringen bevilger penger i revidert nasjonalbudsjett til våren, kan implementeringen i ytterste fall bli et helt år forsinket.

Da vil innfasingen av tidlig ultralyd begynne i 2022 og tidligst være på plass i begynnelsen av 2023, hvis vi legger direktoratets anbefalinger til grunn.

Regjeringen har varslet forslag

Det var Frp, som sammen med den rødgrønne opposisjonen, overkjørte regjeringspartiene og sikret historiske liberaliseringer i bioteknologiloven i vår.

I etterkant bestilte regjeringen en rapport fra Helsedirektoratet om hvordan vedtak om tidlig ultralyd og den omstridte blodprøven NIPT (se faktaboks) bør innføres i helsevesenet. Den kom 18. november.

Regjeringen har varslet at den vil fremme forslag i Stortinget om hvordan den vil følge opp rapporten og vedtakene. Det er foreløpig ikke klart når forslaget kommer.

[ Frp anklager Høie for å trenere bioteknologi-liberalisering ]

Plaster på såret for Frp: Fortgang med privat NIPT

Som plaster på såret har Frp har fått forsikringer om at flere gravide skal få tilgang til NIPT-test neste år gjennom det private. Det fremgår av de såkalte «verbalene» i budsjettavtalen.

Der står det at regjeringen innen 1. april skal ha på plass en ny godkjenningsordning for private aktører som vil tilby NIPT-testen.

1. juli i år ble det lovlig med NIPT i Norge. Men private aktører må i praksis vente på godkjenningsordningen før de kan tilby testen til gravide som ønsker å betale for den.

---

Dette er saken

• Fosterdiagnostikk er undersøkelser som gir info om fosterets helsetilstand eller genetiske egenskaper. Brukes for å avdekke alvorlig sykdom eller utviklingsavvik.
• Aldersgrensen for å ha rett på tilbud fra det offentlige om fosterdiagnostikk skal senkes fra 38 til 35 år ved termin. Det påla Stortinget regjeringen i vår.
• Fra før av kan gravide ha krav på tilbud om fosterdiagnostikk hvis de har økt risiko for å få et foster med alvorlig arvelig sykdom eller utviklingsavvik.
• NIPT – «Non-invasiv prenatal test» – er en relativt ny form for fosterdiagnostikk. Blodprøven er godkjent for å påvise Pataus, Edwards og Downs syndrom.
• Stortinget vedtok i vår at NIPT skal bli tillatt for alle gravide. Til nå har den bare vært tillatt for gravide med krav på tilbud om fosterdiagnostikk.
• Motstandere av NIPT advarer om at den kan føre til et «sorteringssamfunn» når flere får den, og fordi den kan tas relativt tidlig i svangerskapet. Tilhengere vektlegger kvinners rett til informasjon, selvbestemmelse og at flere kan slippe belastningen ved å ta abort sent.

---