Vår dom over partiledernes trospolitikk

Ingrid Rosendorf Joys

Generalsekretær, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge

I vinter har Vårt Land utfordret alle partilederne til å skrive en kronikk om tros- og livssynspolitikk. Tema er særlig aktuelt da forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn (Trossamfunnsloven) som ble lagt fram sommeren 2019, skal drøftes og vedtas i Stortinget denne våren.

Det er ønskelig i lovsaker som denne å få til et bredt kompromiss som gir feltet forutsigbarhet og trygghet. Dette er ikke minst blitt viktig når vi ikke lenger har en flertallsregjering.

Gjennomslag

For Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er det åpenbart at lovproposisjonen har blitt langt bedre enn utgangspunktet som var på høring i 2019. Våre medlemmer, samlet og hver for seg, har fått gjennomslag for viktige elementer og det grunnlovfestede likebehandlingsprinsippet er styrket på enkelte områder.

Norge er et mangfoldig samfunn på godt og vondt. STL er opptatt av at lov og melding skal bekrefte uenighetsfellesskapet i samfunnet vårt. Vi ønsker en aktiv og understøttende politikk som gjenkjenner de positive sidene ved tro og livssyn som bidrar til fellesskapet, men som også klargjør grensene der de ikke gjør det slik at vi kan unngå en politisering av religionen og en religionifisering av politikken. Det er hele samfunnet tjent med.

• Berit Aalborg spør: Hvilken samfunnsrolle skal troen spille i samfunnet, hvem skal finansiere og hvor går grensen for statlig innblanding?

Verdier

Alle partilederne, med unntak av Moxnes, har levert bidrag. Vi har lest oss igjennom disse og sammenstilt resultatene. Partilederne har vektlagt ulike ting, men felles for alle bidragene er en anerkjennelse av at tros- og livssynsfeltet er viktig i samfunnet vårt.

Trine Skei Grande (V) er tydelig på at verdier er viktige for alle mennesker, og at verdier kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på sin side er opptatt av de kristne verdiene. Også Siv Jensen (Frp) vektlegger kristne verdier, ikke minst i en globalisert verden. Hun understreker at vi er likeverdige uavhengig av trostilhørighet. Erna Solberg (H) skriver om norske verdier, og er opptatt av kristendommens rolle som fundamentet for velferdsstaten, samt de sporene den har lagt igjen i vår kultur. Jonas Gahr Støre (Ap) er opptatt av den kristne og humanistiske arven, men advarer mot å se på norske verdier som noe statisk. Une Bastholm (MDG) understreker at hennes parti ikke knytter verdier opp mot religion.

Mangfold

Solberg beskriver Norge som et tros- og livssynsmangfoldig samfunn, der færre tror og tradisjoner utenfor den lutherske øker. Slagsvold Vedum understreker at mangfoldet ikke blir truet av at man sikrer kirkebygg og tradisjon. Støre framhever at lovverket må sikre tros- og livssynsfrihet. Han er tilhenger av en understøttende politikk, men er ikke blind for at religionen også kan brukes til å krenke andres frihet. Skei Grande er også opptatt av tros- og livssynsfriheten og mener at det er storsamfunnets ansvar å legge til rette for et større mangfold. Mangfoldet skal ha en naturlig plass i samfunnet, sier hun. Også Audun Lysbakken (SV) er opptatt av å forsvare mangfoldet i samfunnet vårt, men minner også om at religionsfriheten ikke er et fripass som kan forsvare overgrep. Jensen understreker at «trossamfunn må tåle å bli kikket i kortene». Bastholm påpeker at tros- og livssynsfriheten er truet, og at vi må stå opp for mangfoldet og annerledesheten. Som Lysbakken og Støre understreker hun at religionsfriheten ikke er et fripass, og peker på at mangfoldet beskytter mot intoleranse og ekstremisme.

Menneskerettigheter

På ulike måter kommer de fleste partilederne inn på menneskerettigheter. Felles for dem er at de er opptatt av at trosfriheten er en rettighet som finner sin plass blant flere rettigheter. Den skal vernes om, men trumfer ikke andre eller andres rettigheter. Polarisering kan unngås ved at man legger til rette for at organisasjoner som STL kan legge til rette for dialog, skriver Støre.

Det er Skei Grande og Støre som er tydeligst på at man ikke skal blande religion og politikk. Lysbakken, Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Slagsvold Vedum beskriver hvordan religionspolitikken skal brukes.

Solberg, Støre, Slagsvold Vedum, Skei Grande og Lysbakken er tydelige på at det er positivt at tros- og livssynssamfunnene understøttes av staten. Lysbakken trekker f.eks. fram at dette bedrer dialogen mellom storsamfunnet og trossamfunnet. Slagsvold Vedum peker på at politikerne skal finansiere, men ikke votere over hvem som skal støttes. Skei Grande og Solberg peker på at likeverdet må sikres, mens Støre er opptatt av at folkekirken bevares. Jensen er prinsipielt mot finansiering av tros- og livssynssamfunn, men vil likevel støtte finansiering av historiske kirkebygg.

Når det gjelder likebehandling, spriker det litt. Skei Grande nevner det eksplisitt, mens Lysbakken berører det mer implisitt. Støre på sin side skriver at man ikke skal se seg blind på den.

Artiklene er på et overordnet plan. Kvinneandel i styrer er for eksempel ikke grundig behandlet, enda vi vet at dette er en viktig sak for Arbeiderpartiet og SV.

STL som i snart 25 år har jobbet for økt likebehandling, hadde likt at alle partilederne tydelig slo fast at det er et premiss for trospolitikken, men vi er tilfreds med at flere behandler det indirekte. Det er oppmuntrende at alle partilederne er grunnleggende positive til tro og livssyn. Likevel kunne vi ønsket at de gode bidragene fra trossamfunn ble tydeliggjort.

STL er enig i at tros- og livssynssamfunn må kunne kikkes i kortene og at tros- og livssynsfriheten ikke er et fripass. Det er også gledelig at alle legger vekt på det positive med mangfoldet, og at alle med unntak av Jensen vil fortsette hovedlinjene i dagens finansieringsordning. Partienes arbeid med egne partiprogram kan med hell utdype disse elementene. Vi bistår gjerne i det arbeidet.

Lover godt

Etter å ha lest og forsøkt å sammenstille de ulike bidragene, oppleves det som svært overkommelig at partiene i vår skal kunne bygge et bredt og godt kompromiss, selv om den politiske situasjonen er annerledes enn den var da loven ble presentert. Det lover godt for forutsigbarheten på tros- og livssynsfeltet.

LES PARTILEDERNES INNLEGG OM DERES RELIGIONSPOLITIKK:

• Erna Solberg: «Vi må tåle at minoriteter har standpunkt som strider mot normer i samfunnet»

• Une Bastholm: «Religionsfriheten inkluderer ikke retten til å skade andre»

• Audun Lysbakken: «Det nytter ikke å gjemme seg bak prinsipper om religionsfrihet, når det går ut over enkeltpersoner»

• Siv Jensen: Globaliseringen utfordrer kristne og vestlige verdier

• Jonas Gahr Støre: «Det er en menneskerett å tro, men ikke å få statsstøtte»

• Trygve Slagsvold Vedum: I Norge har vi et tusenårig fundament av kristne verdier

• Kjell Ingolf Ropstad: – Jeg heier på menigheter og trossamfunn landet rundt

• Trine Skei Grande: «Det er viktig å ikke blande religion inn i politikk. Det har vi litt for mange dårlige eksempler på»

---