Politikk

KrFs menneskeofring

«Noe må vi ofre» uttalte KrFs nestleder Olaug Bollestad til Dagsavisen i sommer. Det KrF har ofret for å sitte i regjering er ikke «noe», det er flere tusen syke mennesker.

I forslaget til årets statsbudsjett ofrer KrF enda flere. Den aktuelle saken var innstrammingene i arbeidsavklaringspenger (AAP) som ble innført 01.01.2018. Mennesker med nedsatt arbeidsevne på 50-100 prosent på grunn av langvarig sykdom eller skade skulle ikke lengre sikres en inntekt gjennom sykdomsutredning, behandling og arbeidsevnekartlegging fram til en tilbakeføring til arbeidslivet eller en uføretrygd.

Det ble satt en makstid for AAP. Hvis man ikke er helbredet eller ferdig avklart til uføretrygd innen en gitt dato, som den syke ikke har noen mulighet til å påvirke, mister den syke all inntekt. Det er altså den syke som nå må bære ansvaret for lange ventetider i helsevesenet og et lite effektivt NAV-system. Straffen er fattigdom.

KrF snudde og stemte imot

KrF var motstander av endringene - nettopp fordi KrF så hvilke følger de ville få. Flere tusen syke mennesker er satt på bar bakke, henvist til privat forsørging, salg av eiendeler og sosialstønad for å overleve. Mange har mistet muligheten til å kjøpe medisiner og gjennomføre nødvendig behandling. Men da det ble tydelig hvor katastrofale konsekvensene av denne regelendringen er, hadde KrF snudd - da det skulle stemmes over en reversering av regelverket for å sikre de sykes rettigheter i folketrygden, stemte KrF imot. De hadde ofret livsgrunnlaget til tusenvis av syke mennesker for å være i regjering.

I årets budsjettforslag ofrer KrF enda flere. Denne gangen syke under 25 år. Minstesats for AAP for unge under 25 år foreslås redusert til 130.000 i året - rett i overkant av 100.000 etter skatt. Ifølge regjeringen skal penger spart gå til tiltak som kan få ungdom raskere tilbake i utdanning eller arbeid. Flere representanter for regjeringen har den siste tiden fremmet en påstand om at 70 prosent av alle unge på AAP har lettere psykiske lidelser, og de legger vekt på at de aktuelle tiltakene vil være helsefremmende for disse.

LES OGSÅ: Flere tusen falt ut av AAP-ordningen da regjeringen strammet inn regelverket

Regnestykket går ikke opp

Det stemmer ikke. Navs statistikk viser at 80 prosent av unge AAP-mottakere ikke har lettere psykiske lidelser. Men nå skal alle unge syke - blant annet trafikkskadede, kreftrammede, ME-syke, unge med alvorlige psykiske lidelser - kollektivt finansiere tiltak som kan hjelpe noen. Det er sikkert en god trøst når også de henvises til fattigdom.

KrF snur ryggen til de unge syke også. De kaller kuttene for «omdisponering av AAP for å hjelpe unge uføre tilbake i jobb raskest mulig». Omdisponering er en fin omskriving av å frata syke enkeltpersoner livsgrunnlaget. Men det endrer ikke det faktum at fattigdom ikke er et konstruktivt virkemiddel for å få syke tilbake i jobb.

119 millioner skal «omdisponeres» på bekostning av unge syke. Det vil si: Pengene er ikke øremerket tiltak for unge syke, som regjeringen påstår. De blir tilbakeført til NAV med en anmodning om å bruke dem på ungdomstiltak, samtidig som NAVs budsjetter kuttes med 58 millioner. Siden 2015 er NAVs budsjetter redusert med nesten en halv milliard. Regnestykket går ikke opp.

Det er mennesker som ofres

Til sammenligning kostet stortingsgarasjen 2,3 milliarder kroner. Dette bare for å illustrere at det i budsjettet sannsynligvis kan finnes andre områder man kan omdisponere penger fra for å styrke innsatsen for unge syke.

KrF har gått inn i dette regjeringssamarbeidet fullt vitende om at de måtte ofre mye av sin primærpolitikk - men det er ikke politikk de ofrer, det er mennesker.

Sonja Hellesvik, Oslo

LES OGSÅ: KrF slettet kritisk innlegg om arbeidsavklaringspenger på Facebook

LES OGSÅ: Bollestad tar oppgjør med usosialt budsjettstempel

LES OGSÅ: KrF måtte svelge budsjettkameler

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk