En samfunnsdebatt med måte

I et innlegg i Vårt Land den 15. oktober hevder Ellen Hageman at jeg «gjør det Høyre-folk alltid har gjort: forsvarer ulikhet og preiker nøysomhetsmoralisme kun for folk med lite penger.»

Slike karikeringer tjener ikke samfunnsdebatten.

Ikke mistror hverandres motiver

Jeg kommer til å fortsette å snakke med barna mine om at en ikke er fattige fordi en ikke reiser til Syden. Jeg har selv fire barn, og det er ingen tvil om at også Høyre-politikere må prioritere pengebruken sin, samtidig som barn må forstå hvordan verdier må skapes, før de kan brukes. Samfunnsdebatten og samfunnsutviklingen har godt av at vi stiller mindre krav til hverandre. Likeså at vi ikke mistror hverandres motiver.

LES OGSÅ: Hagerups innlegg om fattigdom i Norge

God velferdsstat og fri markedsøkonomi.

Det er ikke riktig at Høyre kun snakker om nøysomhet til dem med lite penger. Det liberalkonservative Høyre har i alle år vært opptatt av måtehold. Dette illustreres godt i boken Alt med måte som Torbjørn Røe Isaksen og Kåre Willoch ga ut i fjor. I denne samtaleboken snakker Willoch om hvor viktig moderasjon er for at befolkningen skal slutte opp om markedsøkonomien.

Denne moderasjonen handler ifølge Willoch om forståelse for kultur og dannelse. Men det handler i tillegg om forståelse av hvordan en god velferdsstat og en fri markedsøkonomi på mange måter er gjensidig avhengige av hverandre. Uten privat kapital som tar risiko og skaper verdier og arbeidsplasser, ville det vært umulig å opprettholde en så omfattende og god velferdsstat som den norske.

Merkelig syn på økonomi

Samtidig bidrar velferdsstaten til aksept for markedsøkonomiske omstillinger. Det siste viser betydningen av at alle bidrar med skatt. På deler av norsk venstreside verserer det myter om at de rikeste i Norge enten ikke betaler skatt, eller ikke ønsker å betale skatt. Sannheten er at de ti prosent rikeste bidrar med 40 prosent av skatteinntektene i Norge. Faktisk betalte de ti prosent rikeste litt mer i 2017 enn da Jens Stoltenberg var statsminister i 2013.

Hageman har også et merkelig syn på hvordan økonomien fungerer. Produktivitetsvekst og økonomisk vekst handler ikke bare om «uforståelig overproduksjon» og «å produsere mer enn vi trenger» slik Hageman synes å mene. Det handler vel så mye om å skape bedre, og gjerne mer klimavennlige, tjenester, frigjøre ressurser og sikre finansieringsgrunnlaget til både privat og offentlig velferd.

Markedet tilpasser seg

Hageman skriver at hun lever et godt og nøysomt lavinntektsliv med sin familie med fire barn. Det har jeg respekt for. Hageman har et poeng når hun kritiserer overforbruk i vårt samfunn. Det skader både klima og tredjepart. Men det å arbeide mindre og klare seg på lav inntekt har også virkninger for andre i et samfunn med skattefinansierte velferdstjenester. Skal vi vike vekk fra arbeidslinjen i Norge kommer vi ikke utenom at det også vil svekke velferdsstaten. Hageman har verken forstått hvordan økonomien eller velferdsstaten fungerer hvis hun tror at det er økonomien som kollapser hvis folk flest går over til Hagemans livsstil.

Det er først og fremst velferdsstaten som kollapser i et slikt tenkt tilfelle. Markedet tilpasser seg.

Folk har forskjellige drømmer

Likevel er det Hagemans ganske illiberale syn på folk som er ulik Hageman selv jeg finner mest problematisk. Hun omtaler det å ønske seg oppussing eller en sydentur for «drittdrømmer». Før holdt SV seg med et ganske godt og liberalt slagord: «ulike mennesker, like muligheter». Det var bra fordi folk er ulike og har forskjellige drømmer for sine liv. Et av mine poenger i min opprinnelige kronikk var at vi må godta de forskjellene som oppstår fordi vi mennesker er ulike. Samtidig er det avgjørende at alle gis de samme mulighetene. Det er et samfunn med markedsøkonomi, kombinert med grunnleggende velferdstjenester, som lykkes best med å gi folk disse mulighetene.

Margret Hagerup

Stortingsrepresentant for Høyre

LES OGSÅ: De økonomiske forskjellene blir tydeligere når barna blir eldre

LES OGSÅ: Krangler om barnefattigdom i Norge

LES OGSÅ: Mødre med lav inntekt jobber ikke mer selv om barna er i barnehage